Avansert søk

78 treff

Bokmålsordboka 38 oppslagsord

kloster

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt klaustr, gjennom gammelengelsk og lavtysk kloster; fra latin claustrum ‘avlukke’, av claudere ‘stenge’

Betydning og bruk

  1. hus der et samfunn av munker eller nonner holder til
    Eksempel
    • et gammelt kloster;
    • besøke et katolsk kloster
  2. samfunn av munker eller nonner
    Eksempel
    • klosteret eide store jordeiendommer

Faste uttrykk

  • gå i kloster
    • bli munk eller nonne
    • holde seg for seg selv;
      stenge seg ute fra verden

tilslutning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av tilslutte

Betydning og bruk

  1. det at noen sier seg enig i en idé, en mening, et forslag eller lignende;
    Eksempel
    • tilslutning for noe;
    • teoriene hans vant aldri særlig tilslutning her hjemme
  2. Eksempel
    • diskutere norsk tilslutning til EU

Faste uttrykk

kapittel

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kapituli, kapitulum, fra latin capitulum, diminutiv av caput ‘hode’; jamfør kapitel

Betydning og bruk

  1. del eller avsnitt i bok, rapport eller lignende, ofte med overskrift
    Eksempel
    • lese første kapittel;
    • boka er delt inn i 13 kapitler
  2. i overført betydning: del av en utvikling, forhold, livsløp eller lignende
    Eksempel
    • begynne et nytt kapittel i livet
  3. forsamling av munker eller prester i et kloster eller en kirke;
    styre for en kirkelig orden

Faste uttrykk

  • et avsluttet/tilbakelagt kapittel
    noe en har gjort seg ferdig med
    • hun regnet saken som et avsluttet kapittel;
    • svake kamper er et tilbakelagt kapittel
  • et kapittel for seg
    noe helt spesielt
    • kraften i stemmen er et kapittel for seg
  • et mørkt kapittel
    en ubehagelig hendelse eller sak
    • et mørkt kapittel i norsk og samisk felles historie;
    • sesongen startet med et mørkt kapittel for klubben
  • et sorgens kapittel
    en tragisk historie fra begynnelse til slutt
    • utviklingen i år har vært et sorgens kapittel

i tilslutning til

Betydning og bruk

Eksempel
  • de bygde et kloster i tilslutning til katedralen

vesper

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘kveld’

Betydning og bruk

ettermiddagsbønn i kloster;

gå i kloster

Betydning og bruk

Sjå: kloster
  1. bli munk eller nonne
  2. holde seg for seg selv;
    stenge seg ute fra verden

klosterskole

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skole som er knyttet til et kloster (2)

klosterbygning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bygning som tilhører et kloster (2)

klaustrofobi

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av claustrum ‘stengsel’ og -fobi; jamfør kloster

Betydning og bruk

sykelig redsel for stengte rom

abbedi

substantiv intetkjønn

Uttale

abediˊ

Opphav

gjennom lavtysk; fra middelalderlatin

Betydning og bruk

kloster (2) som blir ledet av en abbed eller abbedisse

Nynorskordboka 40 oppslagsord

kloster

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt klaustr, gjennom gammalengelsk og lågtysk kloster; frå latin claustrum ‘stengsel’, av claudere ‘stengje’

Tyding og bruk

  1. hus der eit samfunn av munkar eller nonner held til
    Døme
    • eit gammalt kloster;
    • vitje eit katolsk kloster
  2. samfunn der munkar eller nonner lever etter sams reglar
    Døme
    • klosteret åtte fleire gardar

Faste uttrykk

  • gå i kloster
    • bli munk eller nonne
    • halde seg for seg sjølv;
      stengje seg ute frå verda

katolsk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk eller fransk, frå latin; av gresk katholikos ‘allmenn, universell’

Tyding og bruk

som høyrer til eller vedkjenner seg katolisisme
Døme
  • eit katolsk kloster;
  • den katolske skulen i nabolaget

Faste uttrykk

  • dei katolske breva
    namn på sju brev i Det nye testamentet som er retta til ein vid eller ubestemt lesarkrins
  • den katolske kyrkja
    verdsomspennande kyrkjesamfunn som har paven som overhovud
  • katolsk i hovudet
    tullete;
    forvirra, gal
  • meir katolsk enn paven
    som går lenger i å forsvare eit standpunkt enn den som først har hevda det;
    som følgjer normer og reglar i eit gjeve miljø i mykje høgare grad enn det som krevst

kapittel

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kapituli, kapitulum, av latin capitulum, diminutiv av caput ‘hovud’; jamfør kapitel

Tyding og bruk

  1. del eller avsnitt i bok, rapport eller liknande, ofte med overskrift
    Døme
    • kome til siste kapittel i boka;
    • boka er delt inn i kapittel;
    • ho las dei fem første kapitla
  2. i overført tyding: del av ei utvikling, forhold, livsløp eller liknande
    Døme
    • eit avslutta kapittel i livet
  3. munkane eller prestane i eit kloster eller ei kyrkje;
    styre for ein kyrkjeleg orden

Faste uttrykk

  • eit avslutta/tilbakelagt kapittel
    noko ein har gjort seg ferdig med
    • minna var eit avslutta kapittel;
    • å betale tv-lisens er eit tilbakelagt kapittel
  • eit kapittel for seg
    noko heilt spesielt
    • feiringa var eit kapittel for seg
  • eit mørkt kapittel
    ei vond hending eller sak
    • eit mørkt kapittel i kolonihistoria;
    • sesongen vart eit mørkt kapittel for laget
  • eit syrgjeleg kapittel
    ei tragisk historie frå byrjing til slutt
    • avisa kalla reforma eit syrgjeleg kapittel

vesper

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘kveld’

Tyding og bruk

ettermiddagsbøn i kloster;

superior

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

forstandar for visse katolkse kloster og ordenar

gå i kloster

Tyding og bruk

Sjå: kloster
  1. bli munk eller nonne
  2. halde seg for seg sjølv;
    stengje seg ute frå verda

provent

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt próvenda, próventa, frå latin; jamfør prebende

Tyding og bruk

om eldre forhold: livsvarig underhald i eit kloster mot godtgjersle, til dømes at ein avstod gods

kongregasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘samling’

Tyding og bruk

  1. deltakarar i eit katolsk ritual (1)
  2. gruppe av kloster (2) innanfor ein orden
  3. fast kardinalkomité for eit særskilt emneområde

klyss

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk eller nederlandsk, av latin clausus ‘stengd’; jamfør kloster

Tyding og bruk

jernfôra hol til tau og kjettingar i skipsside

konvent

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt konvent(a); frå latin conventus ‘samankomst’

Tyding og bruk

  1. samling av alle røysteføre munkar eller nonner i eit kloster;
    samlingsstad i eit kloster
  2. uoffisiell fagleg presteforeining
  3. i bunden form eintal: den franske nasjonalforsamlinga 1792–95