Nynorskordboka
superior
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein superior | superioren | superiorar | superiorane |
Opphav
latin; av superTyding og bruk
- i reformasjonstida: tittel på danske og norske biskopar
- i den katolske kyrkja: forstandar for visse kloster og ordenar