Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
114 treff

Bokmålsordboka 60 oppslagsord

kjerne 3, kinne 2

verb

Betydning og bruk

holde fløte eller melk i bevegelse slik at fettet skiller seg ut som smør
Artikkelside

kjerne 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kjarni; beslektet med korn

Betydning og bruk

  1. frø i steinfrukt, bær, nøtter og korn
  2. innerste, sentrale del av noe
  3. sentrale personer i lag, parti eller lignende
    Eksempel
    • den harde kjernen av demonstranter;
    • han tilhører partiets indre kjerne
  4. viktigste innhold;
    Eksempel
    • sakens kjerne
Artikkelside

kjerne 2, kinne 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kirna

Betydning og bruk

redskap til å kjerne smør med
Artikkelside

stamp 3

substantiv hankjønn

Opphav

lavtysk; beslektet med stampe (1

Betydning og bruk

  1. redskap til å støte med, for eksempel i morter, kjerne eller lignende
  2. kloss (1, 1) til å sette i glugge
Artikkelside

stamme 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med stå (3

Betydning og bruk

  1. kraftig, loddrett del av tre eller stor plante som går fra roten og fordeler seg ut i grener
    Eksempel
    • treet hadde kraftig stamme;
    • stammen var rank og rett
  2. fast del av et hele, en gruppe eller lignende;
    Eksempel
    • bygge opp en stamme av dyktige fagfolk;
    • disse spillerne utgjør stammen i laget
  3. gruppe mennesker med felles opphav, kultur, språk og territorium;
    Eksempel
    • keltiske stammer
  4. fast bestand (1 av dyre- eller planteart
  5. i språkvitenskap: den delen av et ord som er igjen når bøyningsendelser er fjernet
    Eksempel
    • 'vask-' er stammen av verbet 'å vaske'

Faste uttrykk

  • eplet faller ikke langt fra stammen
    brukt om person som ligner opphavet sitt
  • siste skudd på stammen
    siste nykommer eller tilvekst innenfor et bestemt felt eller en bestemt gruppe
Artikkelside

stafylokokk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk stafyle ‘(drue)klase’ og kokkos ‘kjerne’

Betydning og bruk

kuleformet bakterie som kan opptre i klaser, og som framkaller betennelse
Artikkelside

mate seg

Betydning og bruk

om korn: få kjerne (1, 1);
modnes;
Se: mate
Artikkelside

stavelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. del av ord som er bygd opp av en kjerne (vokal eller stavelsesbærende konsonant) med eventuelle andre lyder foran eller bak seg;
    Eksempel
    • ordet ‘kaste’ består av stavelsene ‘kas’ og ‘te’
  2. minste tegn til ytring
    Eksempel
    • han nevnte det ikke med en stavelse

Faste uttrykk

  • lukket stavelse
    stavelse som ender på en konsonant eller en konsonantgruppe
  • åpen stavelse
    stavelse som ender på en vokal
Artikkelside

poeng

substantiv intetkjønn

Uttale

poenˊg

Opphav

av fransk point; fra latin

Betydning og bruk

  1. tallverdi brukt til måling og gradering
    Eksempel
    • få 100 poenger i pilkast;
    • mangle to poenger på å komme inn på skolen;
    • reallønnen steg to poenger;
    • taleren skåret mange poenger
  2. vesentlig eller slående moment;
    hovedsak, kjerne
    Eksempel
    • poenget er at politikken er forandret;
    • en vits uten poeng

Faste uttrykk

  • dele poeng
    i idrett: spille uavgjort
  • tape på poeng
    tape ved å ha oppnådd færrest poenger (i idretter som boksing og bryting)
  • vinne/seire på poeng
    vinne ved å ha oppnådd flest poenger (i idretter som boksing og bryting)
    • bokseren seirer på poeng;
    • jeg vant til slutt på poeng
Artikkelside

nøtt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt hnot; beslektet med latin nux ‘nøtt’

Betydning og bruk

  1. frukt med hardt skall rundt en spiselig kjerne
    Eksempel
    • knekke nøtter;
    • sjokolade med rosiner og nøtter
  2. i botanikk: tørr frukt som ikke åpner seg ved modning, og som normalt bare har ett frø
  3. i overført betydning: vanskelig oppgave;
    dilemma
    Eksempel
    • en vanskelig nøtt;
    • saken er en juridisk nøtt

Faste uttrykk

  • en hard nøtt å knekke
    en vanskelig oppgave
  • tett i nøtta
    dum
  • trang i nøtta
    dum
Artikkelside

Nynorskordboka 54 oppslagsord

kjerne

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kjarni; samanheng med korn

Tyding og bruk

  1. frø i steinfrukt, bær, nøtter og korn
  2. inste, sentrale del av noko
  3. sentrale personar i lag, parti eller liknande
    Døme
    • den harde kjernen av jazzentusiastar
  4. viktigaste innhald;
    Døme
    • kjernen i det som er sagt
Artikkelside

stamme 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. kraftig, loddrett del av eit tre eller ei stor plante som går frå rota og deler seg ut i greiner;
    Døme
    • ei slank stamme;
    • borken på stamma var tjukk og knudrete
  2. fast del av eit heile, ei gruppe eller liknande;
    hovuddel, kjerne
    Døme
    • byggje opp ei stamme av dugande fagfolk;
    • desse spelarane er stamma i laget
  3. gruppe menneske med felles opphav, kultur, språk og territorium;
    Døme
    • germanske stammar
  4. fast bestand (1 av ei dyre- eller planteart
  5. i språkvitskap: del av eit ord som er att når bøyingsendingar er tekne bort;
    Døme
    • 'sov-' er stamma av verbet å sove

Faste uttrykk

  • eplet fell ikkje langt frå stamma
    brukt om person som liknar far sin eller mor si
  • siste skot på stamma
    siste nykomar eller tilvekst innanfor eit visst felt eller ei viss gruppe
Artikkelside

stafylokokk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk stafyle ‘(drue)klase’ og kokkos ‘kjerne’

Tyding og bruk

kuleforma bakterie som finst i klaseliknande grupper, og som er årsak til betennelse
Artikkelside

hartkorn

substantiv ubøyeleg

Opphav

frå lågtysk ‘korn med hard kjerne’

Faste uttrykk

  • slå i hartkorn med
    rekne for eitt og det same;
    ikkje skilje mellom
Artikkelside

staving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  2. del av eit ord som er bygd opp av ein kjerne (vokal eller stavingsberande konsonant) med moglege andre lydar framfor eller bak seg
    Døme
    • ordet ‘kaste’ er samansett av stavingane ‘kas’ og ‘te’
  3. minste teikn til ytring
    Døme
    • han har ikkje med ei staving sagt kva han meinte om saka

Faste uttrykk

  • lukka staving
    staving som endar på ein konsonant eller ei konsonantgruppe
  • open staving
    staving som endar på ein vokal
Artikkelside

poeng

substantiv inkjekjønn

Uttale

poenˊg

Opphav

av fransk point; frå latin

Tyding og bruk

  1. talverdi nytta til måling og gradering
    Døme
    • få hundre poeng i pilkast;
    • realløna steig to poeng;
    • talaren skåra mange poeng
  2. viktig eller slåande moment;
    hovudsak, kjerne
    Døme
    • poenget er at politikken er endra;
    • vitsen er utan poeng

Faste uttrykk

  • dele poeng
    i idrett: spele uavgjort
  • tape på poeng
    tape ved å ha fått færrast poeng (i idrettar som boksing og bryting)
  • vinne/sigre på poeng
    sigre ved å ha fått flest poeng (i idrettar som boksing og bryting)
    • boksaren vann på poeng;
    • ho sigrar på poeng etter tolv rundar
Artikkelside

nøtt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hnot; samanheng med latin nux ‘nøtt’

Tyding og bruk

  1. rundvoren frukt med hardt skal kring ein etande kjerne
    Døme
    • knekkje nøtter;
    • ei kake med rosiner og nøtter
  2. i botanikk: tørr, hard frukt som ikkje opnar seg før spiring, og som vanlegvis har berre eitt frø
  3. i overført tyding: vanskeleg oppgåve;
    utfordring
    Døme
    • ei vanskeleg nøtt;
    • saka er ei juridisk nøtt

Faste uttrykk

  • ei hard nøtt å knekkje
    ei vanskeleg oppgåve
  • tett i nøtta
    dum
  • trong i nøtta
    dum
Artikkelside

nerve

substantiv hankjønn

Opphav

av latin nervus, opphavleg ‘sene’

Tyding og bruk

  1. streng eller bunt av strenger som går ut frå hjernen og ryggmergen og fører sanseinntrykk og rørsleimpulsar til og frå kroppen elles
    Døme
    • skade ein nerve
  2. i botanikk: streng i eit blad som mellom anna leier vatn og næringsstoff
  3. kjerne i noko;
    Døme
    • nerven i framlegget er kravet om jamstilling
  4. Døme
    • det er nerve i romanen;
    • det var nerve i spelet hans

Faste uttrykk

  • gå på nervane
    irritere nokon sterkt
    • den høge musikken går meg på nervane
  • ha frynsete/tynnslitne nervar
    vere nervøs, særleg etter ei påkjenning
    • opplevinga gav meg frynsete nervar;
    • dei fekk tynnslitne nervar av den vanskelege jobben
  • ha nervar
    vere nervøs
    • ho hadde nervar før talen
  • ha nervar av stål
    vere kald og roleg når ein blir utsett for påkjenningar
  • ha sterke nervar
    ikkje lide av nervøsitet
  • ikkje ha/eige nervar
    vere kald og roleg
    • eg har vanlegvis ikkje nervar når eg står på scena;
    • ho åtte ikkje nervar
  • nervane står/er på høgkant
    det å vere nervøs
    • nervane hennar står på høgkant;
    • det er forståeleg at nervane er på høgkant i leiinga
  • treffe ein nerve
    treffe noko viktig
    • boka trefte ein nerve hjå lesarane
Artikkelside

merg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mergr

Tyding og bruk

  1. mjuk, feittrik masse som fyller holromma i dei fleste beina
    Døme
    • suge mergen ut av suppebeinet
  2. indre del av eit organ;
    til skilnad frå bork (1, 2)
  3. i botanikk: indre, laust bygd vev i røter og stenglar
  4. viktig del av noko;
    Døme
    • det er merg i guten

Faste uttrykk

  • den forlengde mergen
    overgangspartiet mellom hjernen og ryggmergen
  • gjennom merg og bein
    inn til det inste (så det gjer vondt)
    • skriket gjekk gjennom merg og bein
Artikkelside

mate

mata

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av mat

Tyding og bruk

  1. putte mat i munnen på;
    gje mat;
    fôre
    Døme
    • mate spedbarnet med skei;
    • den sjuke lyt matast;
    • han matar hønene
  2. forsyne med materiale, råstoff eller liknande
    Døme
    • mate ein datamaskin med opplysningar

Faste uttrykk

Artikkelside
Side 1 av 6