Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
105 treff

Bokmålsordboka 54 oppslagsord

kjerne 3, kinne 2

verb

Betydning og bruk

holde fløte eller melk i bevegelse slik at fettet skiller seg ut som smør
Artikkelside

kjerne 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kjarni; beslektet med korn

Betydning og bruk

  1. frø i steinfrukt, bær, nøtter og korn
  2. innerste, sentrale del av noe
  3. sentrale personer i lag, parti eller lignende
    Eksempel
    • den harde kjernen av demonstranter;
    • han tilhører partiets indre kjerne
  4. viktigste innhold;
    Eksempel
    • sakens kjerne
Artikkelside

kjerne 2, kinne 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kirna

Betydning og bruk

redskap til å kjerne smør med
Artikkelside

prokaryot 2

adjektiv

Uttale

prokaryoˊt

Opphav

av nylatin pro- og gresk karyon ‘kjerne’; jamfør pro-

Betydning og bruk

om celle: som ikke har cellekjerne;
til forskjell fra eukaryot (2
Artikkelside

poeng

substantiv intetkjønn

Uttale

poenˊg

Opphav

av fransk point; fra latin

Betydning og bruk

  1. tallverdi brukt til måling og gradering
    Eksempel
    • få 100 poenger i pilkast;
    • mangle to poenger på å komme inn på skolen;
    • reallønnen steg to poenger;
    • taleren skåret mange poenger
  2. vesentlig eller slående moment;
    hovedsak, kjerne
    Eksempel
    • poenget er at politikken er forandret;
    • en vits uten poeng

Faste uttrykk

  • dele poeng
    i idrett: spille uavgjort
  • tape på poeng
    tape ved å ha oppnådd færrest poenger (i idretter som boksing og bryting)
  • vinne/seire på poeng
    vinne ved å ha oppnådd flest poenger (i idretter som boksing og bryting)
Artikkelside

pneumokokk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk pneumon ‘lunge’ og kokkos ‘kjerne’

Betydning og bruk

bakterie som kan gi blant annet lungebetennelse
Artikkelside

overordnet, overordna

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har eller gir høy rang, myndighet eller lignende
    Eksempel
    • en overordnet stilling
    • brukt som substantiv:
      • hilse på sine overordnede
  2. i grammatikk: som fungerer som kjerne i ordgruppe, setningsledd eller lignende
    Eksempel
    • overordnede ledd
Artikkelside

pistasjnøtt, pistasienøtt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av pistasj

Betydning og bruk

grønn, spiselig kjerne fra steinfrukten til pistasjtreet
Artikkelside

nerve

substantiv hankjønn

Opphav

av latin nervus, opprinnelig ‘sene’

Betydning og bruk

  1. streng eller bunt av strenger som forbinder hjernen og ryggmargen med kroppen ellers og formidler sanseinntrykk og bevegelsesimpulser
    Eksempel
    • få en nerve i klem
  2. i botanikk: streng i et blad som blant annet transporterer vann og andre stoffer
  3. kjerne i noe;
    det vesentlige
    Eksempel
    • nerven i forslaget er kravet om likestilling
  4. Eksempel
    • en film med nerve;
    • det var nerve i spillet hennes

Faste uttrykk

  • gå på nervene
    irritere noen sterkt
    • alt masset går meg på nervene
  • ha frynsete/tynnslitte nerver
    være nervøs, særlig etter en påkjenning
  • ha nerver av stål
    være kald og rolig uansett påkjenning
  • ha nerver
    være nervøs
    • han hadde mye nerver før eksamen
  • ha sterke nerver
    ikke lide av nervøsitet
  • ikke ha/eie nerver
    være kald og rolig
    • hun har ikke nerver før kampen;
    • vanligvis eier han ikke nerver når han opptrer
  • treffe en nerve
    treffe noe viktig
    • filmen traff en nerve i befolkningen
Artikkelside

romani

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Uttale

romˊmani; romaˊni

Opphav

fra romanes; jamfør rom (2

Betydning og bruk

språk hovedsakelig brukt av det skandinaviske romanifolket, og som har trekk fra skandinaviske språk i tillegg til en kjerne av indoariske ord;
til forskjell fra romanes
Eksempel
  • snakke norsk romani
Artikkelside

Nynorskordboka 51 oppslagsord

kjerne

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kjarni; samanheng med korn

Tyding og bruk

  1. frø i steinfrukt, bær, nøtter og korn
  2. inste, sentrale del av noko
  3. sentrale personar i lag, parti eller liknande
    Døme
    • den harde kjernen av jazzentusiastar
  4. viktigaste innhald;
    Døme
    • kjernen i det som er sagt
Artikkelside

prokaryot 2

adjektiv

Uttale

prokaryoˊt

Opphav

av nylatin pro- og gresk karyon ‘kjerne’; jamfør pro-

Tyding og bruk

i biologi: om celle: som ikkje har cellekjerne;
til skilnad frå eukaryot (2
Døme
  • bakteriar er prokaryote organismar
Artikkelside

pneumokokk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk pneumon ‘lunge’ og kokkos ‘kjerne’

Tyding og bruk

bakterie som kan gje mellom anna lungebetennelse
Artikkelside

poeng

substantiv inkjekjønn

Uttale

poenˊg

Opphav

av fransk point; frå latin

Tyding og bruk

  1. talverdi nytta til måling og gradering
    Døme
    • få hundre poeng i pilkast;
    • realløna steig to poeng;
    • talaren skåra mange poeng
  2. viktig eller slåande moment;
    hovudsak, kjerne
    Døme
    • poenget er at politikken er endra;
    • vitsen er utan poeng

Faste uttrykk

  • dele poeng
    i idrett: spele uavgjort
  • tape på poeng
    tape ved å ha fått færrast poeng (i idrettar som boksing og bryting)
  • vinne/sigre på poeng
    sigre ved å ha fått flest poeng (i idrettar som boksing og bryting)
Artikkelside

overordna

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er på eit høgare steg enn noko(n) anna(n) i eit system;
    som har eller gjev høg rang eller stor avgjerdsmakt eller liknande
    Døme
    • ei overordna stilling
    • brukt som substantiv:
      • helse på ein overordna
  2. i grammatikk: som fungerer som kjerne i ordgruppe, setningsledd eller liknande
    Døme
    • kjernen i ei ordgruppe er overordna heile gruppa og kan ha same syntaktiske funksjonen som ho
Artikkelside

pistasjnøtt, pistasienøtt

substantiv hokjønn

Opphav

av pistasj

Tyding og bruk

grøn, etande kjerne frå steinfrukta til pistasjtreet
Artikkelside

nerve

substantiv hankjønn

Opphav

av latin nervus, opphavleg ‘sene’

Tyding og bruk

  1. streng eller bunt av strenger som går ut frå hjernen og ryggmergen og fører sanseinntrykk og rørsleimpulsar til og frå kroppen elles
    Døme
    • skade ein nerve
  2. i botanikk: streng i eit blad som mellom anna leier vatn og næringsstoff
  3. kjerne i noko;
    Døme
    • nerven i framlegget er kravet om jamstilling
  4. Døme
    • det er nerve i romanen;
    • det var nerve i spelet hans

Faste uttrykk

  • gå på nervane
    irritere nokon sterkt
    • den høge musikken går meg på nervane
  • ha frynsete/tynnslitne nervar
    vere nervøs, særleg etter ei påkjenning
  • ha nervar av stål
    vere kald og roleg når ein blir utsett for påkjenningar
  • ha nervar
    vere nervøs
    • ho hadde nervar før talen
  • ha sterke nervar
    ikkje lide av nervøsitet
  • ikkje ha/eige nervar
    vere kald og roleg
    • eg har vanlegvis ikkje nervar når eg står på scena;
    • ho åtte ikkje nervar
  • treffe ein nerve
    treffe noko viktig
    • boka trefte ein nerve hjå lesarane
Artikkelside

romani

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Uttale

romˊmani; romaˊni

Opphav

frå romanes; jamfør rom (2

Tyding og bruk

språk hovudsakleg brukt av det skandinaviske romanifolket, og som har trekk frå skandinaviske språk i tillegg til ein kjerne av indoariske ord;
til skilnad frå romanes
Døme
  • snakke norsk romani
Artikkelside

mitokondrium

substantiv inkjekjønn

Uttale

mitokånˊndrium eller mitokånˊndrie

Opphav

gjennom tysk; frå gresk , av mitos ‘tråd’ og chondrion ‘gryn’

Tyding og bruk

organell som finst i cytoplasmaet til celler med kjerne og lagar energi til cella
Døme
  • mitokondriet inneheld rDNA
Artikkelside

lettkorn, lettekorn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. korn som er dårleg utvikla;
    korn med liten eller ingen kjerne
  2. i overført tyding: noko eller nokon som det er lite kraft i;
    tomt snakk
Artikkelside
Side 1 av 6