Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
118 treff

Bokmålsordboka 63 oppslagsord

kjerne 3, kinne 2

verb

Betydning og bruk

holde fløte eller melk i bevegelse slik at fettet skiller seg ut som smør
Artikkelside

kjerne 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kjarni; beslektet med korn

Betydning og bruk

  1. frø i steinfrukt, bær, nøtter og korn
  2. innerste, sentrale del av noe
  3. sentrale personer i lag, parti eller lignende
    Eksempel
    • den harde kjernen av demonstranter;
    • han tilhører partiets indre kjerne
  4. viktigste innhold;
    Eksempel
    • sakens kjerne
Artikkelside

kjerne 2, kinne 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kirna

Betydning og bruk

redskap til å kjerne smør med
Artikkelside

eukaryot 1

substantiv hankjønn

Uttale

eukaryoˊt

Opphav

av eukaryot (2

Betydning og bruk

  1. i biologi: celle med tydelig kjerne;
    til forskjell fra prokaryot (1
  2. i biologi: fellesbetegnelse på organismer som har celler med tydelig kjerne, som dyr, planter og mennesker;
    til forskjell fra arké og bakterie
Artikkelside

hard

adjektiv

Opphav

norrønt harðr

Betydning og bruk

  1. om stoff eller legeme: som ikke så lett gir etter for trykk;
    fast, tett, stiv, uelastisk;
    til forskjell fra bløt (2, 2) og myk (1)
    Eksempel
    • hard som stein;
    • hardt metall;
    • snøen var blitt hard;
    • en hard seng;
    • ha hard avføring;
    • en hard knute;
    • vi trenger et hardere materiale
  2. kraftig, intens, vanskelig, slitsom
    Eksempel
    • et hardt angrep;
    • hard konkurranse;
    • hardt arbeid;
    • sette noen på en hard prøve;
    • harde tak
    • brukt som adverb
      • båtene støtte hardt mot hverandre;
      • vestlandet er hardest rammet av uværet
  3. som ikke tar hensyn til eller gir etter for andre;
    streng, urokkelig, stri, uvennlig
    Eksempel
    • han har et hardt hjerte;
    • gjøre seg hard og nekte;
    • få en hard medfart
    • brukt som adverb
      • le hardt og hånlig;
      • politiet tar hardt på slike lovbrudd
  4. som i liten grad viser eller lar seg påvirke av følelser;
    som tåler mye
    Eksempel
    • en kald og hard person
  5. om kår, tilstand og lignende: tung, tøff, utfordrende
    Eksempel
    • leve under harde kår;
    • harde vilkår;
    • en hard skjebne;
    • det blir en hard vinter;
    • det er ventet hardt vær;
    • harde fakta
    • brukt som adverb
      • bli hardt prøvet;
      • være hardt medtatt av sykdom
  6. som tydelig bryter med en annen tilstand;
    skarp
    Eksempel
    • en hard sving;
    • en hvitfarge gir en hard kontrast mot mørke farger

Faste uttrykk

  • den harde kjerne
    de mest sentrale personer i lag, parti eller lignende
  • en hard nøtt å knekke
    en vanskelig oppgave
  • gjøre seg hard
    (forberede seg på å) stå imot noe farlig, vanskelig eller ubehagelig
  • gå hardt for seg
    foregå på en voldsom måte
  • gå hardt ut
    komme med kraftig kritikk
    • opposisjonen gikk hardt ut i denne saken;
    • hun går hardt ut mot justisministeren
  • hard valuta
    1. sterkt etterspurt valuta
    2. noe som er ettertraktet
      • brennevin var hard valuta under krigen
  • harde bud
    vanskelige forhold
    • det var harde bud på den tiden
  • harde konsonanter
    ustemte konsonanter;
    til forskjell fra bløte konsonanter
    • p, t og k er harde konsonanter
  • harde trafikanter
    bilister;
    til forskjell fra myke trafikanter
  • hardt vann
    kalkholdig vann
  • holde hardt
    være vanskelig;
    lykkes bare så vidt
    • det skal holde hardt å bli ferdig før fristen
  • i hardt vær
    i vanskeligheter på grunn av press, angrep eller lignende
    • han er i hardt vær etter avsløringene;
    • oljeindustrien er ute i hardt vær
  • med hard hånd
    på en brutal måte
    • styre med hard hånd
  • på/for harde livet
    så fort eller mye en kan;
    alt en orker, av all makt
    • vi jobber på harde livet for å bli ferdige;
    • hun skrev for harde livet
  • sette hardt mot hardt
    gjengjelde angrep eller lignende med like harde midler som motstanderen;
    gi igjen med samme mynt
  • ta hardt i
Artikkelside

stampekjerne, stampekinne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

høy, sylindrisk kjerne (2 med stang til å stampe opp og ned i fløten med
Artikkelside

stavelsesbærende, stavingsbærende

adjektiv

Betydning og bruk

som utgjør kjerne i en stavelse (1);
Eksempel
  • vokaler er som regel stavelsesbærende;
  • konsonanten ‘m’ er stavelsesbærende i svarordet ‘mhm’
Artikkelside

staving

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • korrekt staving av navn
  2. del av ord som er bygd opp av en kjerne (vokal eller stavelsesbærende konsonant) med eventuelle andre lyder foran eller bak seg;
    Eksempel
    • ordet ‘kaste’ består av stavingene ‘kas’ og ‘te’
Artikkelside

vågmor

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av våg (3 og mor

Betydning og bruk

fast kjerne i en byll
Eksempel
  • klemme ut vågmoren i byllen
Artikkelside

vikling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å vikle
    Eksempel
    • vikling av tråder
  2. omdreining (2) med elektrisk ledning rundt en kjerne
    Eksempel
    • en spole med mange viklinger
  3. kjerne som det er viklet ledning rundt;
    Eksempel
    • transformatorer har to viklinger
Artikkelside

Nynorskordboka 55 oppslagsord

kjerne

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kjarni; samanheng med korn

Tyding og bruk

  1. frø i steinfrukt, bær, nøtter og korn
  2. inste, sentrale del av noko
  3. sentrale personar i lag, parti eller liknande
    Døme
    • den harde kjernen av jazzentusiastar
  4. viktigaste innhald;
    Døme
    • kjernen i det som er sagt
Artikkelside

eukaryot 1

substantiv hankjønn

Uttale

eukaryoˊt

Opphav

av eukaryot (2

Tyding og bruk

  1. i biologi: celle med tydeleg kjerne;
    til skilnad frå prokaryot (1
  2. i biologi: samnemning på organismar som har celler med tydeleg kjerne, som dyr, planter og menneske;
    til skilnad frå arké og bakterie
Artikkelside

merg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mergr

Tyding og bruk

  1. mjuk, feittrik masse som fyller holromma i dei fleste beina
    Døme
    • suge mergen ut av suppebeinet
  2. indre del av eit organ;
    til skilnad frå bork (1, 2)
  3. i botanikk: indre, laust bygd vev i røter og stenglar
  4. viktig del av noko;
    Døme
    • det er merg i guten

Faste uttrykk

  • den forlengde mergen
    overgangspartiet mellom hjernen og ryggmergen
  • gjennom merg og bein
    inn til det inste (så det gjer vondt)
    • skriket gjekk gjennom merg og bein
Artikkelside

malm 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt malmr; samanheng med male

Tyding og bruk

  1. bergart med så mykje (tung)metall i at det løner seg å vinne det ut
    Døme
    • bryte malm
  2. metallblanding der kopar er det viktigaste emnet
  3. i overført tyding: kjerne (4), kraft (1, 9)
Artikkelside

stavingsberande

adjektiv

Tyding og bruk

som dannar kjerne i ei staving (2);
Døme
  • vokalar er som regel stavingsberande
Artikkelside

vågmor

substantiv hokjønn

Opphav

av våg (4 og mor

Tyding og bruk

fast kjerne i ein svull
Døme
  • klemme ut vågmora i svullen
Artikkelside

vikling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vikle (1
    Døme
    • vikling av trådar
  2. omgang av leidning eller snor kring noko
    Døme
    • spolen har 1000 viklingar
  3. kjerne som det er vikla leidning rundt
    Døme
    • transformatorar har to viklingar
Artikkelside

tetningskjerne

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vasstett kjerne (av betong, jord eller leire) som tetning (2) i ein fyllingsdam
Artikkelside

sammalen

adjektiv

Tyding og bruk

om mjøl: som er male slik at både kjerne og skal er med
Døme
  • sammalen rug;
  • fint, sammale kveitemjøl
Artikkelside

substans

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, opphavleg ‘det som står under, ber noko’

Tyding og bruk

  1. i filosofi: det verkelege, konstante;
    indre vesen, kjerne, grunnhått i ein ting
  2. emne, materie, stoff
    Døme
    • kjemisk substans;
    • ein ting med diffus substans
  3. verdi (2), innhald (3) eller liknande
    Døme
    • føredraget var utan substans;
    • historia manglar substans
Artikkelside