Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

substantiv hankjønn eller hunkjønn

norrønt kempa; beslektet med kamp (

uvanlig stor og sterk person;
jamfør gigant (1) og rise (1
Eksempel
- kjempen Goliat
uvanlig dyktig, framstående person;
helt (1)
Eksempel
- hun var en kjempe i kampen for homofiles rettigheter
stort eksemplar av noe;
rugg, rusk (1
Eksempel
- en kjempe av en furu
plante i slekta Plantago med blader i rosett og små blomster i tett aks eller hode
Eksempel
- groblad er den vanligste kjempen

adjektiv

atlanˊtisk

av gresk atlantikos; etter navnet Atlas, kjempen som ifølge gresk mytologi bærer himmelhvelvingen

som gjelder Atlanterhavet og landene omkring

substantiv hankjønn

etter navnet på kjempen Atlas, se atlantisk;

ringvirvel, øverste halsvirvel