Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

substantiv hankjønn

jamfør kvikk; opprinnelig ‘levande kjøt’

levende kjøtt under neglene eller i indre del av hov eller klauv

substantiv inkjekjønn

norrønt kjǫt

muskelvev (og feittvev) hos menneske og dyr
muskelvev (med feitt, bein og bindevev) av slakta pattedyr og fuglar, brukt som mat
Døme
- fisk og kjøt;
- rått kjøt;
- reinskore kjøt;
- ete kjøt til middag;
- kjøtet skal trekkje på svak varme
blautdelar av fisk, skaldyr eller krypdyr
Døme
- kjøt av hummar;
- auren var raud og fin i kjøtet
mjukt, saftrikt vev i planter
Døme
- ei frukt med saftig kjøt
i bibelmål: lekam, kropp;
menneskenatur;
til skilnad frå ånd (1) og sjel (2)
Døme
- ånda er villig, men kjøtet er veikt

av kjøt og blod
levande;
med kjensler og vanlege reaksjonar
eg er berre eit menneske av kjøt og blod
få kjøt på beina
- leggje på seg
- utvide ei sak eller konkretisere henne
  prosjektet må få meir kjøt på beina før vi kan realisere det
kjøt og blod
eige avkom;
barn
ho er mitt eige kjøt og blod

verb

samle flesk

adjektiv

norrønt seigr; samanheng med sige

tjukk og kleimen;
slimete;
viskøs
Døme
- seig som sirup
som kan bøyast og strekkjast utan å breste;
mjuk og sterk; motsett møyr (1) og og sprø (1)
Døme
- seigt kjøt;
- ein seig vidjekvist
dryg;
lang og hard
Døme
- eit seigt arbeid;
- ein seig tur
(sterk og) uthaldande
Døme
- ein seig kar;
- ho er seig til å gå på ski
- fæl, svær
  vere seig til å drikke
sein, treg
Døme
- vere seig i vendinga