Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
256 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

kvik, kvike

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kvikk; opprinnelig ‘levande kjøt’

Betydning og bruk

levende kjøtt under neglene eller i indre del av hov eller klauv
Eksempel
  • skjære inn i kviken
Artikkelside

Nynorskordboka 255 oppslagsord

kjøt, kjøtt

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kjǫt

Tyding og bruk

  1. muskelvev (og feittvev) hos menneske og dyr
  2. muskelvev (med feitt, bein og bindevev) av slakta pattedyr og fuglar, brukt som mat
    Døme
    • fisk og kjøt;
    • rått kjøt;
    • reinskore kjøt;
    • ete kjøt til middag;
    • kjøtet skal trekkje på svak varme
  3. blautdelar av fisk, skaldyr eller krypdyr
    Døme
    • kjøt av hummar;
    • auren var raud og fin i kjøtet
  4. mjukt, saftrikt vev i planter
    Døme
    • ei frukt med saftig kjøt
  5. i bibelmål: lekam, kropp;
    til skilnad frå ånd (1) og sjel (2)
    Døme
    • ånda er villig, men kjøtet er veikt

Faste uttrykk

  • av kjøt og blod
    levande;
    med kjensler og vanlege reaksjonar
    • eg er berre eit menneske av kjøt og blod
  • få kjøt på beina
    • leggje på seg
    • utvide ei sak eller konkretisere henne
      • prosjektet må få meir kjøt på beina før vi kan realisere det
  • kjøt og blod
    eige avkom;
    barn
    • ho er mitt eige kjøt og blod
Artikkelside

kjøte, kjøtte

kjøta, kjøtta

verb

Tyding og bruk

samle flesk

Faste uttrykk

  • kjøte seg
    få kjøt på seg, bli fyldig
Artikkelside

pizzasnurr

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

spiralforma bolle som er fylt med ost, tomatar, kjøt eller liknande
Artikkelside

sod

substantiv inkjekjønn

Opphav

av syde

Tyding og bruk

  2. vatn som noko er kokt i;
  3. suppe av kjøt;
Artikkelside

terning

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ten(n)ingr, truleg av lågtysk terninc; frå latin quaternio ‘firar i terningspel’

Tyding og bruk

  1. kubisk spelebrikke med (oftast) seks like sider der kvar side har mellom éin til seks prikkar
    Døme
    • spele med terningar;
    • kaste terningane
  2. lite, meir eller mindre kubisk stykke av noko, til dømes av ei matvare
    Døme
    • skjere kjøt i terningar

Faste uttrykk

  • terningen er kasta
    avgjerda er teken;
    jamfør loddet er kasta
  • trille terning
    • melde med terningkast (2)
      • om eg skulle trille terning, hadde konserten fått terningkast tre
    • avgjere noko tilfeldig
      • dei må ha trilla terning for å kome til denne konklusjonen
Artikkelside

thaimat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

thailandsk mat
Døme
  • thaimat som vårrullar og kjøt i grøn karrisaus
Artikkelside

terteskjel

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

lite, skjelforma bakverk av butterdeig som er fylt med stuing av fisk, skaldyr, kjøt eller liknande
Artikkelside

svin

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt svín; samanheng med su (3

Tyding og bruk

  1. klauvdyr i svinefamilien med kraftig kropp og spist hovud med små auge og tryne
  2. husdyr av svinefamilien med tjukk kropp, korte bein, små auge og tryne;
    Døme
    • drive oppdrett av svin
  3. kjøt av svin (2), nytta til mat
    Døme
    • velje lyst kjøt, altså svin eller kylling
  4. rå og omsynslaus skapning, særleg menneske
    Døme
    • han slo meg, det svinet;
    • vere eit svin til å ta seg betalt;
    • det svinet av ei ku er i åkeren att

Faste uttrykk

  • full som eit svin
    svært full (3)
  • ha svin på skogen
    ha misgjerningar å løyne
  • kaste perler for svin
    gje noko verdifullt til personar som ikkje kan verdsetje det
Artikkelside

grisekjøt, grisekjøtt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kjøt av gris (1, 1);
Døme
  • salet av grisekjøt aukar før jul
Artikkelside

ete 2

eta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt eta

Tyding og bruk

  1. innta næring i form av mat, føde eller måltid;
    Døme
    • ete og drikke;
    • ete med kniv og gaffel;
    • dei sat og åt;
    • dei et brød til frukost;
    • han åt på eit eple
  2. kunne eller ville ha noko som mat;
    Døme
    • eg et ikkje fisk;
    • ho et kjøt;
    • han et berre glutenfri mat
  3. i overført tyding: bruke opp;
    ta
    Døme
    • utgiftene et fortenesta;
    • dei nye rutinane åt mykje tid
  4. i overført tyding: plage (2, gnage (3), ergre
    Døme
    • det et meg at eg tapte

Faste uttrykk

  • ete av kunnskapstreet
    lære
    • elevane skal ete av kunnskapstreet
  • ete av lasset
    ta av noko som ikkje er tiltenkt ein sjølv, eller som ein ikkje har vore med å jobbe for
  • ete for to
    vere gravid
  • ete hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i ei sak
    • viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
  • ete i seg
    akseptere utan å ta til motmæle
    • ete i seg nederlaga
  • ete i seg orda sine
    ta tilbake det ein har sagt
  • ete kirsebær med dei store
    innlate seg med sine overmenn
  • ete nokon ut av huset
    ete mykje (og ofte) heime hos nokon på deira rekning
  • ete om seg
    spreie seg;
    vekse i omfang;
    utvide seg
    • katastrofen et om seg;
    • prosjektet åt om seg
  • ete opp
    • ete alt (på tallerkenen, bordet eller liknande)
      • han åt opp maten
    • redusere gradvis;
      bruke opp;
      ta
      • dei auka prisane et opp heile lønsauken;
      • laget klarte ikkje å ete opp forspranget før pausen
    • gjere sterkt inntrykk;
      øydeleggje;
      plage (2, ergre
      • det dårlege samvitet et meg opp;
      • sorga åt ho opp
  • ete seg
    trengje seg;
    presse (2, 3), fortære (2)
    • bekken har vorte så stor at han et seg inn i vegnettet;
    • elden åt seg oppover terrenget;
    • frosten et seg nedover i jorda
  • ete seg innpå
    • ta igjen eit forsprang eller ei leiing
      • konkurrenten åt seg innpå
    • ta over areal
      • byggjefeltet et seg innpå skogen
  • ete seg opp
    leggje på seg
    • grisane et seg opp til slaktevekt
  • ete som ein fugl
    ete lite;
    vere småeten
  • ete som ein gris
    ete på ein grådig måte;
    ete utan bordskikk
  • ete som ein hest
    ete mykje
  • ete ute
    ete på restaurant eller liknande
    • vi et ute kvar helg
  • vere til å ete opp
    vere svært tiltalande eller tiltrekkjande
    • den vesle hundekvelpen var til å ete opp
Artikkelside