Avansert søk

64 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

kiste

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kista; av latin cista

Betydning og bruk

  1. stor kasse med lokk;
    stort skrin
    Eksempel
    • en rosemalt kiste
  2. kasse til å gravlegge en avdød i;
    jamfør sarkofag
    Eksempel
    • den avdøde ble lagt i kisten
  3. redskap eller innretning som ligner en kiste (1)

bårevogn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. plate med understell med hjul på, for eksempel brukt på sykehus til å frakte døde på
  2. vogn brukt til å frakte kister på en gravplass
  3. vogn trukket av hest og med plass til en kiste

kistebunn, kistebotn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bunn i kiste (1)

Faste uttrykk

  • ha penger på kistebunnen
    ha oppsparte midler;
    være velstående
    • det går bra så lenge vi har penger på kistebunnen;
    • å ha gull på kistebunnen gir følelse av trygghet

grav 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt grǫf; beslektet med grave (2

Betydning og bruk

  1. sted der en død person er gravlagt
    Eksempel
    • følge noen til graven;
    • senke en kiste i graven;
    • legge noen i graven;
    • sette blomster på graven;
    • moren ligger i graven;
    • hemmeligheten fulgte henne i graven
  2. utgravd rom til å fange dyr i

Faste uttrykk

  • den som graver en grav for andre, faller selv i den
    den som planlegger å skade andre, risikerer selv å bli offer for disse planene
  • fra vogge til grav
    hele livet
  • få en våt grav
    drukne
  • grave sin egen grav
    selv være årsak til mislykkethet
  • gå i graven
  • hinsides graven
    i tilværelsen etter døden
  • sende i graven
    være årsak til at noen dør
  • snu seg i graven
    om avdød person: være misfornøyd og protestere
    • våre forfedre vil snu seg i graven hvis de får vite dette
  • stille som i graven
    svært stille
  • stå med det ene beinet i graven
    være døden nær
  • stå på kanten av graven
    være like ved å dø
  • taus som graven
    helt taus

verktøykiste

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. kiste (1) til å oppbevare og transportere verktøy i;
  2. i overført betydning: samlet mengde metoder og hjelpemidler som kan brukes til å løse bestemte problemer med;
    Eksempel
    • bruke alt som fins i en forfatters verktøykiste

trunk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; fra latin truncus ‘trestamme’

Betydning og bruk

om eldre forhold: koffert;

skattkiste

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. kiste der en oppbevarer penger og verdifulle ting
  2. noe som en kan hente noe verdifullt fra
    Eksempel
    • boka er en kunsthistorisk skattkiste

beslå

verb

Uttale

beslåˊ

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. dekke med beslag
    Eksempel
    • beslå støvelhælene med jern
    • brukt som adjektiv:
      • en beslått kiste
  2. forsyne med hestesko
    Eksempel
    • beslå en hest
  3. om seil: rulle sammen og feste til råa (2
    Eksempel
    • beslå fokka

slappkiste

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra engelsk slop-chest; av slop ‘(sjømanns)klær’ og chest ‘kiste’

Betydning og bruk

(kiste med) beholdning av klær, tobakk, toalettartikler og lignende om bord i fartøy som besetningen kan kjøpe av etter behov

amerikakoffert

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. avlang koffert med innvendige skuffer og oppheng, brukt av emigranter som dro til Amerika
  2. kiste som ble brukt som koffert av emigranter som dro til Amerika

Nynorskordboka 34 oppslagsord

kiste

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kista; av latin cista

Tyding og bruk

  1. stor kasse med lok;
    stort skrin
    Døme
    • ei rosemåla kiste
  2. kasse til å gravleggje ein avliden (2) i;
    jamfør sarkofag
  3. reiskap eller innretning som liknar ei kiste (1)

kise

kisa

verb

Tyding og bruk

myse, plire med auga

bårevogn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. plate med understell med hjul på, til dømes brukt på sjukehus til å frakte døde på
  2. vogn brukt til å frakte kister på ein gravplass
  3. vogn trekt av hest og med plass til ei kiste

kistebotn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

botn i kiste (1)

Faste uttrykk

  • ha pengar på kistebotnen
    ha oppsparte midlar;
    vere velståande
    • det er godt å ha litt pengar på kistebotnen;
    • dei levde bra og hadde sølv på kistebotn

beslag

substantiv inkjekjønn

Uttale

beslaˊg

Opphav

av beslå

Tyding og bruk

  1. metallstykke som er festa på noko til vern, styrking eller pynt
    Døme
    • beslag på ei kiste
  2. det å beslagleggje, ta i forvaring;
    Døme
    • ta beslag i fartøyet;
    • gjere beslag av viktige dokument
  3. noko som er beslaglagt
    Døme
    • eit stort beslag narkotika
  4. grant tau til å beslå (3) segl med

Faste uttrykk

  • leggje beslag på
    sikre seg, oppta, okkupere (2)
    • leggje beslag på tida til nokon;
    • prosjektet legg beslag på mange ressursar

verktøykiste

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. kiste (1) til å lagre og transportere verktøy i;
  2. i overført tyding: samla mengd metodar og hjelpemiddel som ein kan bruke til å løyse visse problem med;
    Døme
    • ministeren kom med tom verktøykiste

svartmåla

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er måla svart
    Døme
    • ei svartmåla kiste
  2. brukt i overført tyding: som er framstelt pessimistisk
    Døme
    • den svartmåla versjonen

trunk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; frå latin truncus ‘trestamme’

Tyding og bruk

om eldre forhold: koffert;

skattkiste

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. kiste der ein gøymer pengar og verdifulle ting
  2. noko som ein kan hente noko verdifullt frå
    Døme
    • arkivet er ei lokalhistorisk skattkiste

beslå

verb

Uttale

beslåˊ

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. setje beslag (1)
    Døme
    • beslå skrinet med jern
    • brukt som adjektiv:
      • ei beslått kiste
  2. setje på hestesko
    Døme
    • beslå hesten
  3. rulle (eit segl) saman på råa (2 og surre det med beslag (4)
    Døme
    • beslå fokka