Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

keie

verb

Betydning og bruk

kei 2, kjed

adjektiv

Opphav

av dansk ked

Betydning og bruk

  1. som kjenner ulyst;
    Eksempel
    • være kei og lei alt sammen
  2. Eksempel
    • arbeidet ble keit i lengden

Nynorskordboka 6 oppslagsord

keie

keia

verb

Tyding og bruk

gjere eller vere kei (2, 1);
Døme
  • læraren vil ikkje keie elevane

Faste uttrykk

  • keie seg
    ha det keisamt
    • dei sit ikkje inne og keiar seg

kei 2

adjektiv

Opphav

av dansk ked

Tyding og bruk

  1. som kjenner ulyst;
    Døme
    • vere kei av noko;
    • kei og lei
  2. Døme
    • ha det keitt

trøytte 2

trøytta

verb

Opphav

norrønt þreyta; same opphav som trøyte (3

Tyding og bruk

Døme
  • trøytte tilhøyrarane med lange utgreiingar

Faste uttrykk

  • trøytte ut
    få til å bli sliten eller lei
    • ho klarte å trøytte ut motstandaren

all den tid

subjunksjon

Tyding og bruk

innleier ei leddsetning som uttrykkjer årsak;
så lenge som;
Døme
  • all den tid lyset ikkje er på, er dei nok ikkje heime;
  • all den tid eg har ei bok, vil eg ikkje keie meg

keisemd

substantiv hokjønn

Opphav

av keisam

Tyding og bruk

det å keie seg
Døme
  • søkje bort frå trøyttleik og keisemd

kjede 3

kjeda

verb

Opphav

frå bokmål

Tyding og bruk

vere eller gjere trøytt og lei;
Døme
  • han kjedar seg på skulen;
  • poesi kjeda henne