Bokmålsordboka
keie
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å keie | keier | keia | har keia | kei! |
| keiet | har keiet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| keia + substantiv | keia + substantiv | den/det keia + substantiv | keia + substantiv | keiende |
| keiet + substantiv | keiet + substantiv | den/det keiede + substantiv | keiede + substantiv | |
| den/det keiete + substantiv | keiete + substantiv | |||