Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
6 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

kasuistikk

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av latin casus ‘forhold, tilfelle’

Betydning og bruk

  1. beskrivelse av ett eller flere enkelttilfeller av en sykdom
    Eksempel
    • kasuistikkene gjennomgås regelmessig ved sykehuset
  2. i etikk og teologi: det å anvende allmenne moralprinsipper på de enkelte konkrete tilfeller
  3. spissfindig resonnement;
    Eksempel
    • han ble overbevist av sin egen kasuistikk
Artikkelside

kasuistisk

adjektiv

Betydning og bruk

Artikkelside

kasuist

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra spansk; av middelalderlatin casus (conscientiae) ‘(samvittighets)tilfelle’

Betydning og bruk

  1. person som er tilhenger av eller kyndig i kasuistikk (2)
  2. person som resonnerer kasuistisk (2);
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

kasuistikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av latin casus ‘høve, tilfelle’

Tyding og bruk

  1. skildring av eit eller fleire einskilde sjukdomstilfelle
    Døme
    • legen har skrive ein utførleg kasuistikk
  2. i etikk og teologi: det å løyse vanskelege einskilde spørsmål ut frå allmenne moralreglar
  3. spissfindig resonnement;
    Døme
    • ho vart ikkje overbevist av kasuistikken hans
Artikkelside

kasuistisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som byggjer på kasuistikk (2)
    Døme
    • ei kasuistisk vurdering
Artikkelside

kasuist

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå spansk; av mellomalderlatin casus (conscientiae) ‘(samvits)tilfelle’

Tyding og bruk

  1. person som er tilhengjar av eller kunnig i kasuistikk (2)
  2. person som resonnerer kasuistisk (2);
Artikkelside