Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
8 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

karavane

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og italiensk, fra persisk; opprinnelig av sanskrit karabha ‘kamel’

Betydning og bruk

  1. stort reisefølge (2) med kameler eller andre lastedyr
    Eksempel
    • en karavane med kameler er på vei igjennom ørkenen
  2. rekke av kjøretøyer på vei mot et felles mål
    Eksempel
    • motorsyklistene kjører i karavane
Artikkelside

kamelkaravane

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

karavane (1) med kameler
Artikkelside

karavanefører

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

caravan, karavan

substantiv hankjønn

Uttale

karavaˊn

Opphav

fra engelsk; samme opprinnelse som karavane

Betydning og bruk

Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

karavane

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og italiensk, frå persisk; opphavleg av sanskrit karabha ‘kamel’

Tyding og bruk

  1. stort reisefølgje (2) med kamelar eller andre lastedyr
    Døme
    • ein stor og rik karavane var på veg mot Mekka
  2. rekkje av køyretøy på veg mot eit sams mål
    Døme
    • det står ein karavane av bussar parkert utanfor skulen
Artikkelside

kamelkaravane

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

karavane (1) med kamelar
Artikkelside

karavaneførar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

caravan, karavan

substantiv hankjønn

Uttale

karavaˊn

Opphav

frå engelsk; same opphav som karavane

Tyding og bruk

Artikkelside