Bokmålsordboka
campingvogn
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en campingvogn | campingvognen | campingvogner | campingvognene |
| hunkjønn | ei/en campingvogn | campingvogna | ||
Opphav
av camping (1Betydning og bruk
tilhenger (2) (til personbil) som er innredet som en liten hytte
Eksempel
- bo i campingvogn i ferien