Bokmålsordboka
camping 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en camping | campingen | campinger | campingene |
Uttale
kæmˊpingOpphav
fra engelsk , av camp ‘slå leir’; jamfør campusBetydning og bruk
det å ligge i telt, campingvogn, bobil eller lignende (på campingplass);
ferieliv med telt, campingvogn, bobil eller lignende
Eksempel
- dra på camping