Avansert søk

77 treff

Bokmålsordboka 34 oppslagsord

kalv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kalfr

Betydning og bruk

  1. unge av storfe og visse andre drøvtyggere
    Eksempel
    • slakte en kalv;
    • både kua og kalven står i fjøset;
    • elgkua og kalven
  2. Eksempel
    • ha kalv til middag
  3. Eksempel
    • han er en kalv til å sparke fotball
  4. stykke av bre som har kalvet (2
  5. åpning til eller del av teine og ruse;
    buk (3) i not
  6. myk ved nærmest margen i trestamme;
    revne rundt eller i årring
  7. tynn line som danner kjerne i tau

kalve 2

verb

Opphav

norrønt kelfa; jamfør kalv

Betydning og bruk

  1. føde kalv
    Eksempel
    • kua som skal kalve, blir satt i egen binge;
    • i mai skal reinen kalve
  2. om isfjell eller bre: briste slik at større stykker faller av
    Eksempel
    • plutselig kan et isfjell kalve
  3. kantre, velte
    Eksempel
    • han kalvet og slo seg

ku

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt , dativ og akkusativ av kýr

Betydning og bruk

  1. hunndyr av storfe som har hatt kalv
    Eksempel
    • ha både kyr og geiter;
    • kyrne står på båsen;
    • kua rauter;
    • hun må stelle kyrne
  2. voksent hunndyr av andre drøvtyggere
  3. hunn av visse andre større dyr (som kanskje kan minne litt om en ku (1))
  4. kjøtt av ku (1)
  5. klossete eller dum person

Faste uttrykk

  • hellig ku
    • ku som etter hinduistisk tro er hellig og ikke kan slaktes eller røres ved
    • noe som ikke kan røres eller kritiseres
      • saken har lenge vært en hellig ku i partiet
  • kua glemmer at hun har vært kalv
    voksne glemmer lett at de selv har vært barn og ungdommer
  • som kua i en grønn eng
    så bra som en kan ha det

gullkalv

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kalv av gull som ble dyrket som avgud av israelittene (2. Mos 32)

Faste uttrykk

  • dansen rundt gullkalven
    strevet etter materiell rikdom, dyrking av mammon
    • bli advart mot dansen rundt gullkalven;
    • situasjonen arter seg som dansen rundt gullkalven

bjelle 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt bjalla

Betydning og bruk

  1. klokke (1, 1) med kolv (1) til å henge om halsen på husdyr eller til å ringe med
    Eksempel
    • på setra har både ku og kalv bjeller;
    • ringe på betjeningen med en bjelle
  2. ringeklokke på sykkel
    Eksempel
    • bruke bjella;
    • syklisten varslet med bjella

Faste uttrykk

  • det ringer noen bjeller
    det får en til å tenke på noe eller bli klar over noe
    • det bør ringe noen bjeller hos ledelsen
  • henge bjella på katten
    utsette seg for ubehageligheter ved å være talsmann for en sak overfor en motpart

hjortekalv

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

velin

substantiv intetkjønn

Uttale

også velenˊg

Opphav

fra fransk ‘kalveskinn, pergament’; av gammelfransk veel ‘kalv’

Betydning og bruk

fint, pergamentlignende papir

døgngammel, døgngammal

adjektiv

Betydning og bruk

som har levd eller eksistert i ett døgn
Eksempel
  • en døgngammel kalv

fjorårskalv

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kalv født i fjor

kalving

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det at visse hunndyr (for eksempel ku eller simle) føder kalv;
    Eksempel
    • det nærmer seg kalving for husdyra utpå våren;
    • etter årets kalving teller moskusstammen rundt 200 dyr
  2. det at isblokker løsner fra isbre eller isfjell;
    Eksempel
    • varmere hav fører til økt kalving fra isbreer langs kysten

Nynorskordboka 43 oppslagsord

kalv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kalfr

Tyding og bruk

  1. unge av storfe og visse andre drøvtyggjarar
    Døme
    • kjøpe ein kalv;
    • flytte kyr og kalvar til eit anna beite;
    • hjortekolla og kalven
  2. Døme
    • ha kalv til middag
  3. Døme
    • ein kalv til å ro
  4. stykke av bre som har kalva (2
  5. opning til eller del av teine og ruse;
    buk (3) i not
  6. mjuk ved nærmast mergen i trestamme;
    rivne kring eller i årring
  7. tynn line som kjerne i tau

kalve 2

kalva

verb

Opphav

norrønt kelfa; jamfør kalv

Tyding og bruk

  1. føde kalv
    Døme
    • kyrne hennar skal kalve;
    • i mai skal reinen kalve
  2. om isfjell eller bre: breste slik at større stykke fell ut
    Døme
    • breen kalva i fjorden
  3. kantre, velte
    Døme
    • kalve på sykkelen

ku

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt , dativ og akkusativ av kýr

Tyding og bruk

  1. hodyr av storfe som har hatt kalv
    Døme
    • kyr og sauer går på beite;
    • kyrne står på båsen;
    • kua rautar;
    • han må mjølke kyrne
  2. vakse hodyr av andre drøvtyggjarar
  3. hoe av visse andre større dyr (som kanskje kan minne litt om ei ku (1))
  4. kjøt av ku (1)
  5. klossete eller dum person
    Døme
    • ho er ei ku i aulaen

Faste uttrykk

  • heilag ku
    • ku som etter hinduistisk tru er heilag og ikkje kan slaktast eller rørast ved
    • noko som ikkje skal rørast eller kritiserast
      • saka har lenge vore ei heilag ku i partiet
  • kua gløymer at ho har vore kalv
    vaksne gløymer lett at dei sjølve har vore barn og unge
  • som kua i ei grøn eng
    så bra som ein kan ha det

gullkalv

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kalv av gull som vart dyrka av israelittane (2. Mos 32)

Faste uttrykk

  • dansen kring/rundt gullkalven
    strevet etter rikdom, dyrking av mammon
    • bransjen er prega av dansen kring gullkalven;
    • situasjonen liknar dansen rundt gullkalven

, føde 2

føda

verb

Opphav

norrønt fǿða

Tyding og bruk

  1. gje, skaffe mat til;
    fôre;
    forsørgje
    Døme
    • ein godt;
    • seg sjølv;
    • garden kan fem kyr;
    • på ein familie
  2. om kvinne (eller meir sjeldan hodyr): setje til verda
    Døme
    • eit barn;
    • ormen før levande ungar;
    • ho fødde i går;
    • utan smerte;
    • ho er fødd i 1950;
    • vere fødd blind;
    • fru Ås, fødd Olsen;
    • ingen er fødd meister
    • brukt som adjektiv
      • han er den fødde gjøglar
  3. Døme
    • tida før nye tankar

Faste uttrykk

  • bli fødd
    kome til verda
  • bli fødd på ny
    bli (åndeleg) atterfødd
  • fø fram
    ale eller fostre opp
    • fø fram ein kalv;
    • ho fødde fram ein son
  • fø opp
    ale eller fostre opp
    • fø opp 70 kje;
    • fø opp ungar
  • ikkje fødd i går
    slett ikkje urøynd;
    ikkje lett å lure

fôre 4, fore 4

fôra, fora

verb

Opphav

norrønt fóðra; av fôr (1

Tyding og bruk

  1. gje (husdyr) fôr (1, 1);
    fø (opp)
    Døme
    • fôre krøtera godt
  2. sanke fôr
    Døme
    • dei driv og fôrar i marka
  3. Døme
    • fôre nokon med opplysningar

Faste uttrykk

fôre opp

Tyding og bruk

Døme
  • fôre opp ein kalv

fø fram

Tyding og bruk

ale eller fostre opp;
Sjå:
Døme
  • fø fram ein kalv;
  • ho fødde fram ein son

påleggskalv

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør svensk påläggskalv

Tyding og bruk

  1. kalv som skal alast opp
  2. brukt skjemtande om person som ein satsar på i idrett, yrke eller liknande

kult 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med kalv

Tyding og bruk

  1. knust stein mellom 8 og 20 cm som blir brukt til veganlegg, støyp og liknande
  2. rundt, kraftig dyr eller menneske
    Døme
    • han har vorte ein retteleg kult;
    • auren var ein fin kult på halvkiloen
  3. liten stokk eller pinne;
    jamfør rorkult
  4. rund bergtopp, koll (1, 2)