Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
342 treff
Bokmålsordboka
170
oppslagsord
jus
1
I
,
juice
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
jus
Opphav
gjennom
engelsk
;
fra
latin
Betydning og bruk
ren
fruktsaft
Eksempel
jus av appelsin og eple
Artikkelside
jus
2
II
,
juss
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘rett’
Betydning og bruk
lære om rettsregler og juridisk metode
;
rettslære, rettsvitenskap
Eksempel
studere
jus
;
være professor i
jus
;
gi seg i kast med
jusen
Artikkelside
solidarisk ansvar
Betydning og bruk
i
jus
: økonomisk ansvar der alle hefter for et gjeldskrav
;
motsatt
prorataansvar
;
Se:
solidarisk
Artikkelside
rettslig handleevne
Betydning og bruk
i jus: evne til å binde seg rettslig og påta seg ansvar
;
Se:
handleevne
Eksempel
miste sin rettslige handleevne
Artikkelside
simpelt tyveri
Betydning og bruk
i jus: tyveri uten skjerpende omstendigheter
;
Se:
simpel
Artikkelside
indirekte bevis
Betydning og bruk
Se:
indirekte
i logikk: bevis som bygger på at det motsatte av det som skal bevises, ikke er holdbart
i jus:
indisiebevis
Artikkelside
ideell part
Betydning og bruk
i jus
: tenkt part med hensyn til verdi
;
Se:
ideell
Artikkelside
fysisk person
Betydning og bruk
i jus: person i vanlig forstand
;
til forskjell fra
juridisk person
;
Se:
fysisk
Artikkelside
handleevne
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
evne til å
handle
(3)
;
det å være
handledyktig
Faste uttrykk
rettslig handleevne
i jus: evne til å binde seg rettslig og påta seg ansvar
miste sin rettslige handleevne
Artikkelside
vitne
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vitni
;
av
vite
Betydning og bruk
person har sett noe skje og som senere kan fortelle om det
;
jamfør
tidsvitne
og
øyevitne
Eksempel
være vitne til en trafikkulykke
i jus: person som gir utsagn i retten om hva han
eller
hun i et visst tilfelle har sett, hørt, kjent, ment
eller
sagt
;
jamfør
rettsvitne
Eksempel
sakkyndig
vitne
;
møte som
vitne
i en rettssak
person som er til stede for å bekrefte at en handling har foregått på lovlig måte, for eksempel ved skriving av testament
;
jamfør
testamentvitne
i religiøst språk
: person som har sett
eller
hørt Kristus,
eller
som kjenner seg kalt til å forkynne Guds ord
Faste uttrykk
bære vitne om
vise
bygningene bærer vitne om en storhetstid
taust vitne
person som har sett noe som han eller hun ikke forteller om
hun var et taust vitne til at faren var voldelig
noe som er på et sted der noe hender
bjørka var et taust vitne til skiftende tider
indisium
,
spor
(1)
tause vitner er for eksempel klær som tilhører den savnede
Artikkelside
Nynorskordboka
172
oppslagsord
jus
1
I
,
juice
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
jus
Opphav
gjennom
engelsk
;
frå
latin
Tyding og bruk
rein
fruktsaft
Døme
jus av appelsin eller grapefrukt
Artikkelside
jus
2
II
,
juss
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘rett’
Tyding og bruk
lære om rettsreglar og juridisk metode
;
rettslære, rettsvitskap, lovkunne
Døme
studere
jus
;
vere professor i
jus
Artikkelside
handleevne
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
evne til å
handle
(3)
;
det å vere
handledyktig
Faste uttrykk
rettsleg handleevne
i jus: evne til å binde seg rettsleg og ta på seg ansvar
personar som vantar rettsleg handleevne
Artikkelside
ledd
substantiv
inkjekjønn
led
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
liðr
Tyding og bruk
samband mellom to
eller
fleire knoklar i kroppen på menneske og andre ryggradsdyr
Døme
det ytste leddet på langfingeren
som etterledd i ord som
kneledd
rørleg kroppsdel som grensar opp til eit
ledd
(1)
Døme
klemme ytste leddet på litlefingeren
i
zoologi
: samband mellom segment i kroppen hos visse lågareståande dyr
i
zoologi
: segment som grensar opp til eit
ledd
(3)
i
botanikk
:
kne
(4)
i
botanikk
: stykke av stengel mellom
kne
(4)
rørleg del av ein maskin
eller liknande
som etterledd i ord som
kuleledd
einskild del i ein heilskap
;
lekk
(
1
I)
Døme
ledd i ei kjede
;
praksisperioden er eit viktig ledd i utdanninga
som sisteledd i ord som
bindeledd
mellomledd
omsetnadsledd
i jus: avsnitt i ein lovtekst
Døme
paragraf 17, 2. leddet
generasjon
(1)
Døme
gå i arv gjennom fleire ledd
;
tremenningar er skylde i tredje leddet
som sisteledd i ord som
ættledd
Faste uttrykk
ut av ledd
om kroppsdel: i galen stode
Artikkelside
vitne
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vitni
;
av
vite
Tyding og bruk
person som har sett noko skje og som seinare kan fortelje om det
;
jamfør
augevitne
og
tidsvitne
Døme
vere vitne til ein historisk augeblink
i jus: person som gjev utsegn i retten om kva han
eller
ho i eit visst høve har sett, høyrt, kjent, meint
eller
sagt
;
jamfør
rettsvitne
Døme
sakkunnig vitne
;
møte som vitne i ei rettssak
person som er til stades for å bekrefte at ei handling har gått føre seg på lovleg vis, til dømes ved skriving av testament
;
jamfør
testamentvitne
i religiøst språk: person som har sett
eller
høyrt Kristus,
eller
som kjenner seg kalla til å forkynne Guds ord
Faste uttrykk
taust vitne
person som har sett noko som han eller ho ikkje fortel om
han var eit taust vitne til kva mora gjorde
noko som er på ein stad der noko hender
husa står som tause vitne om ei anna tid
indisium
,
spor
(
1
I
, 1)
skothol i veggen er tause vitne om terroren
Artikkelside
vilkår
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
av
vilje
(
1
I)
og
kår
;
eigenleg
‘viljeval’
Tyding og bruk
føresetnad
,
krav
(
1
I)
;
omstende
Døme
vere med på visse vilkår
;
fylle vilkåra som lova set
;
ikkje på vilkår!
–
ikkje i noko tilfelle, aldri i verda!
avtale
(
1
I)
,
mellomvære
,
tilhøve
by ein gode vilkår
i
jus
: bindande fråsegn i ei avtale
Døme
dom på vilkår
–
vilkårsdom
;
dom utan vilkår
føresetnad for utvikling
;
miljø
Døme
vekstvilkår
føderåd
,
kår
(2)
Artikkelside
uansvarleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ansvarslaus
,
skøytelaus
,
likesæl
Døme
uansvarleg køyring
i
jus
: som ikkje står til ansvar
Faste uttrykk
uansvarleg selskap
(aksje)selskap med avgrensa ansvar
Artikkelside
ting
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
ting
(
2
II)
Tyding og bruk
sak
,
målemne
;
problem
,
spørsmål
;
tilhøve
Døme
i mange, somme, visse ting
;
eg må snakke med deg om ein ting
noko (kunnskap, dugleik) som høyrer med til eit arbeid
eller
fag
ho kan sine ting
;
setje tinga på plass
–
få orden, klare opp
;
alle gode ting er tre
–
tredje gongen vil det lykkast
;
det er tingen!
–
løysinga, nett det som trengst
noko (livlaust) som finst
;
gjenstand
,
emne
(
1
I)
Døme
gje barna ting i staden for omsorg
;
berre ein daud ting
;
ha vakre ting rundt seg
i
jus
: fast eigedom og lausøyre
i
filosofi
: det som eksisterer sjølvstendig, uavhengig av det vi erkjenner
gjerning
,
handling
;
hending
Døme
utføre store ting
;
dei venta seg store ting av han
;
oppleve fæle ting
;
det gjekk føre seg merkelege ting
omstende, moment ved sak, tilstand
og liknande
Døme
det er ein god ting ved han at han er arbeidsglad
;
på mange ting var det lett å merke at noko var gale
noko som blir opplyst
eller
som blir ynskt opplyst
sei meg ein ting: Kvar var du i går?
einskild del av prestasjon, arbeid
og liknande
det var mange ting å gle seg over i framføringa
utveg
,
alternativ
(
1
I)
her er berre to ting å velje mellom
årsak
,
grunn
(
1
I)
han blir rasande for den minste ting
brukt i
uttrykk
for å klassifisere fenomen, omgrep
og liknande
i ein viss kategori:
jordiske ting
brukt i
uttrykk
for vurdering, karakteristikk av forhold, fenomen
og liknande
:
dette var da ein sørgjeleg ting!
brukt saman med
adjektiv
for å uttrykkje overveldande omfang
eller
grad:
det var store ting som han tok på veg
med attributivt
pronomen
:
alle ting
–
allting
;
ingen ting
–
ingenting
Faste uttrykk
ikkje den ting
ikkje noko
det er ikkje den ting dei ikkje kan klare
tingen i seg sjølv
(etter
tysk
das Ding an sich
(Kant))
Artikkelside
tiltale
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
tale
(
1
I)
Tyding og bruk
det å tale til eller bli tiltalt
;
ord som ein rettar til nokon
Døme
utbreidd bruk av førenamn i tiltale
i
jus
: det at ei straffesak blir bringa inn for retten
;
dokument med skulding om eit straffbart forhold som
påtalemakta
presenterer for retten
;
påtale
(
1
I
, 2)
Faste uttrykk
svar på tiltale
svar som fortent
han fekk svar på tiltale
;
ho kan gje svar på tiltale
Artikkelside
statuere
statuera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘stille opp, stille fram’
Tyding og bruk
i jus: fastslå, fastsetje
Døme
statuere ei plikt
Faste uttrykk
statuere eit eksempel
reagere strengt til åtvaring for andre
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 18
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100