Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
342 treff

Bokmålsordboka 170 oppslagsord

jus 1, juice

substantiv hankjønn

Uttale

jus

Opphav

gjennom engelsk; fra latin

Betydning og bruk

Eksempel
  • jus av appelsin og eple
Artikkelside

jus 2, juss

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘rett’

Betydning og bruk

lære om rettsregler og juridisk metode;
rettslære, rettsvitenskap
Eksempel
  • studere jus;
  • være professor i jus;
  • gi seg i kast med jusen
Artikkelside

solidarisk ansvar

Betydning og bruk

i jus: økonomisk ansvar der alle hefter for et gjeldskrav;
motsatt prorataansvar;
Artikkelside

rettslig handleevne

Betydning og bruk

i jus: evne til å binde seg rettslig og påta seg ansvar;
Eksempel
  • miste sin rettslige handleevne
Artikkelside

simpelt tyveri

Betydning og bruk

i jus: tyveri uten skjerpende omstendigheter;
Se: simpel
Artikkelside

indirekte bevis

Betydning og bruk

  1. i logikk: bevis som bygger på at det motsatte av det som skal bevises, ikke er holdbart
Artikkelside

ideell part

Betydning og bruk

i jus: tenkt part med hensyn til verdi;
Se: ideell
Artikkelside

fysisk person

Betydning og bruk

i jus: person i vanlig forstand;
til forskjell fra juridisk person;
Se: fysisk
Artikkelside

handleevne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

evne til å handle (3);
det å være handledyktig

Faste uttrykk

  • rettslig handleevne
    i jus: evne til å binde seg rettslig og påta seg ansvar
    • miste sin rettslige handleevne
Artikkelside

vitne 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vitni; av vite

Betydning og bruk

  1. person har sett noe skje og som senere kan fortelle om det;
    jamfør tidsvitne og øyevitne
    Eksempel
    • være vitne til en trafikkulykke
  2. i jus: person som gir utsagn i retten om hva han eller hun i et visst tilfelle har sett, hørt, kjent, ment eller sagt;
    jamfør rettsvitne
    Eksempel
    • sakkyndig vitne;
    • møte som vitne i en rettssak
  3. person som er til stede for å bekrefte at en handling har foregått på lovlig måte, for eksempel ved skriving av testament;
  4. i religiøst språk: person som har sett eller hørt Kristus, eller som kjenner seg kalt til å forkynne Guds ord

Faste uttrykk

  • bære vitne om
    vise
    • bygningene bærer vitne om en storhetstid
  • taust vitne
    • person som har sett noe som han eller hun ikke forteller om
      • hun var et taust vitne til at faren var voldelig
    • noe som er på et sted der noe hender
      • bjørka var et taust vitne til skiftende tider
    • indisium, spor (1)
      • tause vitner er for eksempel klær som tilhører den savnede
Artikkelside

Nynorskordboka 172 oppslagsord

jus 1, juice

substantiv hankjønn

Uttale

jus

Opphav

gjennom engelsk; frå latin

Tyding og bruk

Døme
  • jus av appelsin eller grapefrukt
Artikkelside

jus 2, juss

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘rett’

Tyding og bruk

lære om rettsreglar og juridisk metode;
rettslære, rettsvitskap, lovkunne
Døme
  • studere jus;
  • vere professor i jus
Artikkelside

handleevne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

evne til å handle (3);
det å vere handledyktig

Faste uttrykk

  • rettsleg handleevne
    i jus: evne til å binde seg rettsleg og ta på seg ansvar
    • personar som vantar rettsleg handleevne
Artikkelside

ledd

substantiv inkjekjønn

led 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt liðr

Tyding og bruk

  1. samband mellom to eller fleire knoklar i kroppen på menneske og andre ryggradsdyr
    Døme
    • det ytste leddet på langfingeren
  2. rørleg kroppsdel som grensar opp til eit ledd (1)
    Døme
    • klemme ytste leddet på litlefingeren
  3. i zoologi: samband mellom segment i kroppen hos visse lågareståande dyr
  4. i zoologi: segment som grensar opp til eit ledd (3)
  5. i botanikk: kne (4)
  6. i botanikk: stykke av stengel mellom kne (4)
  7. rørleg del av ein maskin eller liknande
  8. einskild del i ein heilskap;
    Døme
    • ledd i ei kjede;
    • praksisperioden er eit viktig ledd i utdanninga
  9. i jus: avsnitt i ein lovtekst
    Døme
    • paragraf 17, 2. leddet
  10. Døme
    • gå i arv gjennom fleire ledd;
    • tremenningar er skylde i tredje leddet

Faste uttrykk

  • ut av ledd
    om kroppsdel: i galen stode
Artikkelside

vitne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vitni; av vite

Tyding og bruk

  1. person som har sett noko skje og som seinare kan fortelje om det;
    jamfør augevitne og tidsvitne
    Døme
    • vere vitne til ein historisk augeblink
  2. i jus: person som gjev utsegn i retten om kva han eller ho i eit visst høve har sett, høyrt, kjent, meint eller sagt;
    jamfør rettsvitne
    Døme
    • sakkunnig vitne;
    • møte som vitne i ei rettssak
  3. person som er til stades for å bekrefte at ei handling har gått føre seg på lovleg vis, til dømes ved skriving av testament;
  4. i religiøst språk: person som har sett eller høyrt Kristus, eller som kjenner seg kalla til å forkynne Guds ord

Faste uttrykk

  • taust vitne
    • person som har sett noko som han eller ho ikkje fortel om
      • han var eit taust vitne til kva mora gjorde
    • noko som er på ein stad der noko hender
      • husa står som tause vitne om ei anna tid
    • indisium, spor (1, 1)
      • skothol i veggen er tause vitne om terroren
Artikkelside

vilkår

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, av vilje (1 og kår; eigenleg ‘viljeval’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere med på visse vilkår;
    • fylle vilkåra som lova set;
    • ikkje på vilkår! – ikkje i noko tilfelle, aldri i verda!
  2. i jus: bindande fråsegn i ei avtale
    Døme
    • dom på vilkår – vilkårsdom;
    • dom utan vilkår
  3. føresetnad for utvikling;
    Døme
    • vekstvilkår
Artikkelside

uansvarleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • uansvarleg køyring
  2. i jus: som ikkje står til ansvar

Faste uttrykk

  • uansvarleg selskap
    (aksje)selskap med avgrensa ansvar
Artikkelside

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som ting (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • i mange, somme, visse ting;
    • eg må snakke med deg om ein ting
    • noko (kunnskap, dugleik) som høyrer med til eit arbeid eller fag
      • ho kan sine ting;
      • setje tinga på plass – få orden, klare opp;
      • alle gode ting er tre – tredje gongen vil det lykkast;
      • det er tingen! – løysinga, nett det som trengst
  2. noko (livlaust) som finst;
    Døme
    • gje barna ting i staden for omsorg;
    • berre ein daud ting;
    • ha vakre ting rundt seg
  3. i jus: fast eigedom og lausøyre
  4. i filosofi: det som eksisterer sjølvstendig, uavhengig av det vi erkjenner
  5. Døme
    • utføre store ting;
    • dei venta seg store ting av han;
    • oppleve fæle ting;
    • det gjekk føre seg merkelege ting
  6. omstende, moment ved sak, tilstand og liknande
    Døme
    • det er ein god ting ved han at han er arbeidsglad;
    • på mange ting var det lett å merke at noko var gale
    • noko som blir opplyst eller som blir ynskt opplyst
      • sei meg ein ting: Kvar var du i går?
    • einskild del av prestasjon, arbeid og liknande
      • det var mange ting å gle seg over i framføringa
    • utveg, alternativ (1
      • her er berre to ting å velje mellom
    • årsak, grunn (1
      • han blir rasande for den minste ting
    • brukt i uttrykk for å klassifisere fenomen, omgrep og liknande i ein viss kategori:
      • jordiske ting
    • brukt i uttrykk for vurdering, karakteristikk av forhold, fenomen og liknande:
      • dette var da ein sørgjeleg ting!
    • brukt saman med adjektiv for å uttrykkje overveldande omfang eller grad:
      • det var store ting som han tok på veg
    • med attributivt pronomen:
      • alle ting – allting;
      • ingen ting – ingenting

Faste uttrykk

  • ikkje den ting
    ikkje noko
    • det er ikkje den ting dei ikkje kan klare
  • tingen i seg sjølv
    (etter tysk das Ding an sich (Kant))
Artikkelside

tiltale 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

jamfør tale (1

Tyding og bruk

  1. det å tale til eller bli tiltalt;
    ord som ein rettar til nokon
    Døme
    • utbreidd bruk av førenamn i tiltale
  2. i jus: det at ei straffesak blir bringa inn for retten;
    dokument med skulding om eit straffbart forhold som påtalemakta presenterer for retten;

Faste uttrykk

  • svar på tiltale
    svar som fortent
    • han fekk svar på tiltale;
    • ho kan gje svar på tiltale
Artikkelside

statuere

statuera

verb

Opphav

frå latin ‘stille opp, stille fram’

Tyding og bruk

i jus: fastslå, fastsetje
Døme
  • statuere ei plikt

Faste uttrykk

  • statuere eit eksempel
    reagere strengt til åtvaring for andre
Artikkelside
Side 1 av 18