Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
20 treff
Bokmålsordboka
9
oppslagsord
jordete
,
jordet
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
tilsølt av jord
Eksempel
være
jordete
på klærne
Artikkelside
jorde
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
jarða
Betydning og bruk
begrave
,
gravlegge
sette elektrisk ledning i forbindelse med jord
Eksempel
stikkontakter i våtrom skal
jordes
brukt som adjektiv:
jordet kontakt
Artikkelside
jorde
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
gjerde
(
2
II)
Betydning og bruk
(inngjerdet) stykke dyrket mark
Eksempel
han er ute på jordet med traktoren og pløyer
Faste uttrykk
helt på jordet
helt desorientert
eller
uvitende
Artikkelside
hamn
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
havn
2
II
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hǫfn
;
av
ha
(
2
II)
Betydning og bruk
beite
(
2
II
, 2)
,
beitemark
(
1
I
, 1)
Eksempel
bruke jordet som hamn for hestene
Artikkelside
spor
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
spor
Betydning og bruk
synlig avtrykk eller merke på bakken (eller annet underlag) etter menneske, dyr eller kjøretøy som har gått eller passert på annen måte
;
far
(
2
II
, 1)
Eksempel
se ferske
spor
etter bjørn
;
spor
etter gummistøvler i søla
;
det var dype spor etter traktoren på jordet
som etterledd i ord som
dyrespor
fotspor
hjulspor
skispor
vei
(1)
i form av
skinnegang
, (preparert) skiløype
eller lignende
Eksempel
toget gikk av
sporet
;
flotte forhold og nypreparerte spor i påskefjellet
som etterledd i ord som
dobbeltspor
enkeltspor
jernbanespor
i overført betydning
: gang i utvikling
;
retning
(2)
Eksempel
bedriften ligger foran i
sporet
når det gjelder produktutvikling
;
bringe samtalen over i et annet
spor
synlig tegn eller rest
;
levning
(2)
Eksempel
politiet fant få
spor
på åstedet
;
finne
spor
etter gamle boplasser
i overført betydning
: preg som noe har etterlatt
;
tegn, antydning
Eksempel
boka bærer
spor
av å være flittig lest
;
ikke merke
spor
av tretthet
i overført betydning
:
ettervirkning
Eksempel
sorg og ulykke følger i krigens
spor
fordypning som noe skal passe inn i
Eksempel
sporet
på et skruehode
seksjon (med en melodi) på vinylplate, cd
eller lignende
Eksempel
en vinylplate med ti
spor
ett av flere felt for lydopptak i båndspiller eller digital programvare som rommer én enkelt stemme eller ett enkelt instrument
Eksempel
en båndspiller med åtte
spor
Faste uttrykk
ikke det spor
ikke i det hele tatt
;
ikke det minste
jeg har ikke det spor lyst
;
hun var ikke det spor redd
sette på sporet
vise vei, hjelpe til rette
sette spor
ha stor betydning og bli husket
han har satt dype spor etter seg
Artikkelside
borte
adverb
Opphav
norrønt
burtu, brottu
;
jamfør
bort
Betydning og bruk
på et sted som ligger mer
eller
mindre langt fra et utgangspunkt
;
til forskjell fra
oppe
og
nede
Eksempel
arbeide
borte
på jordet
;
katten sitter
borte
ved ovnen
;
borte
bra, men hjemme best
ikke til stede
;
forsvunnet, fraværende
Eksempel
være
borte
fra arbeid
;
saksa er blitt
borte
;
hun var og ble
borte
Faste uttrykk
bli borte
forsvinne, utebli
dø
bli borte på sjøen
blive
,
drukne
(1)
borte vekk
sporløst forsvunnet
tyvegodset er borte vekk
holde seg borte fra
ikke bruke
holde seg
borte
fra alkohol
ikke være borte
være dyktig
være borte
være
bevisstløs
(1)
han var
borte
et øyeblikk
Artikkelside
jordingskontakt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
jordet
(
2
II)
kontakt
(3)
Artikkelside
bortpå
preposisjon
Betydning og bruk
borte på
Eksempel
hestene gikk
bortpå
jordet
brukt som
adverb
, om bevegelse:
Eksempel
gå
bortpå
for å hente dem
Artikkelside
parsellere
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
stykke ut eller dele opp i
parseller
;
jamfør
utparsellere
Eksempel
jordet ble parsellert ut i tretten tomter
Artikkelside
Nynorskordboka
11
oppslagsord
jorde
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
gjerde
(
2
II)
Tyding og bruk
(inngjerda) stykke dyrka mark
Døme
dei arbeider ute på jordet
Faste uttrykk
heilt på jordet
heilt desorientert eller uvitande
Artikkelside
spor
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
spor
;
samanheng
med
spenne
(
3
III)
Tyding og bruk
synleg avtrykk eller merke på bakken (eller anna underlag) etter menneske, dyr eller køyretøy som har gått eller passert på annan måte
;
far
(
2
II
, 1)
Døme
sjå ferske spor etter bjørn
;
sjå spor etter gummistøvlar i søla
;
det var djupe spor etter traktoren på jordet
som etterledd i ord som
fotspor
harespor
hjulspor
veg
(1)
i form av
skjenegang
, (preparert) skiløype
eller liknande
Døme
godstoget gjekk av sporet
;
gå i nypreparerte spor
som etterledd i ord som
dobbelspor
enkelspor
jarnbanespor
skispor
i
overført tyding
: gang i utvikling
;
retning
(2)
Døme
få samtala over i eit anna spor
synleg teikn eller rest
;
leivning
Døme
finne spor etter gamle buplassar
;
politiet fann få spor på åstaden
i
overført tyding
: preg som noko har etterlate
;
teikn
Døme
spor av mismot
;
boka ber spor av at forfattaren har slite med stoffet
i
overført tyding
:
etterverknad
Døme
dei byrja å sjå spor av satsinga på feltet
renne til å setje noko inn i
Døme
sporet på eit skruehovud
seksjon (med ein melodi) på vinylplate, cd
eller liknande
Døme
ei vinylplate med ti spor
eitt av fleire felt for lydopptak i bandspelar eller digital programvare som rommar éi einskild stemme eller eitt einskilt instrument
Døme
ein bandspelar med åtte spor
Faste uttrykk
ikkje det spor
ikkje i det heile teke
;
ikkje det minste
eg har ikkje det spor lyst
;
han vart ikkje det spor sint
setje på sporet
vise veg, hjelpe til rette
setje spor
ha stor innverknad og bli hugsa
ho var ei kvinne som sette djupe spor etter seg
Artikkelside
spille
2
II
spilla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
spilla
Tyding og bruk
la renne eller falle ned (så det blir søl eller ikkje kan nyttast)
;
miste
(1)
,
søle
(
2
II
, 1)
Døme
spille mjølk
;
han spilte kaffi på duken
;
fasanane fann spilt korn og frø på jordet
ikkje nytte fullt ut
;
kaste vekk
Døme
spille tida med snakk
brukt som
adjektiv
:
spilt møde
Faste uttrykk
gråte over spilt mjølk
sørgje fåfengt over noko
Artikkelside
leggje
,
legge
leggja, legga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
leggja
;
av
liggje
Tyding og bruk
få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
Døme
leggje
duk på bordet
;
leggje
barna til faste tider
;
han legg handa mot armlenet
setje frå seg
;
plassere i ein viss orden
Døme
leggje
bandasje på såret
;
leggje kabal
;
høna legg egg kvar dag
;
ho legg armen rundt barnet
dekkje, kle
Døme
leggje
fliser på badet
forme ut, byggje, lage
Døme
leggje
veg gjennom dalen
;
leggje
grunnen til eit internasjonalt samarbeid
;
dei legg planar
;
leggje
vin
ta vegen, fare
;
styre, stemne
Døme
leggje
av stad
;
leggje
på sprang
;
skipet legg frå kai
fastsetje, påleggje
Døme
leggje
skatt på utbytte
;
dei legg press på styresmaktene
bruke, ofre
Døme
dei legg arbeid på å få dei unge med
Faste uttrykk
leggje an på nokon
streve for å få nokon til kjærast
leggje av
halde att
;
spare
legg av eit brød til meg!
kvitte seg med
leggje av uvanane
leggje bak seg
forlate,
passere
leggje fleire mil bak seg
;
leggje fjella bak seg
gjere seg ferdig med
prøve å leggje det vonde bak seg
;
dei har lagt den bitre konflikten bak seg
leggje etter seg noko
late etter seg noko
dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
leggje fram
presentere
regjeringa la fram ei utgreiing
leggje frå seg
setje bort
;
plassere
dei la frå seg reiskapen
bli ferdig med
;
gløyme
leggje frå seg gamle fordommar
leggje i
oppfatte, forstå
kva legg du i det ordet?
leggje i seg
ete mykje
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
leggje imot
kome med innvendingar
det var ikkje råd å leggje imot
gje til gjengjeld
leggje inn
setje inn
;
installere
(1)
leggje inn alarm i huset
plassere i eller innanfor noko
han la inn snus
;
ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet
;
dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
gje beskjed om
;
melde
han la inn bod på eit hus
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje inn årene
slutte med ei verksemd
;
leggje opp
(1)
leggje merke til
bli merksam på
;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting
;
ein detalj som er verd å leggje merke til
leggje ned
få til å liggje nede
;
plassere
leggje ned ein krans
;
leggje ned ein kabel
gje opp, slutte med
leggje ned skulen
;
dei la ned drifta
hermetisere
leggje ned frukt
setje fram, hevde
leggje ned veto
;
aktor la ned påstand om ti års fengsel
utføre, gjere
leggje ned arbeid
;
dei legg ned ein stor innsats
leggje om
endre
leggje om kursen
;
leggje om til vinterdekk
leggje opp
særleg
i
idrett
: slutte
han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
lage masker når ein strikkar eller heklar
ho la opp masker til ein genser
leggje opp til
gjere opptak til
;
byrje med
;
planleggje
dei legg opp til ei omgjering av næringa
leggje på
gjere større
;
auke
leggje
på prisane
leggje på seg
bli tjukkare
ho er redd for å leggje på seg
leggje saman
addere
leggje seg
innta ei liggjande stilling
;
gå til sengs
leggje seg for å sove
;
ho legg seg sjuk i fire dagar
;
leggje seg inn på sjukehus
;
hunden la seg på golvet
bli liggjande
isen legg seg på fjorden
;
snøen har lagt seg på vegane
;
wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
stilne, spakne
applausen legg seg
;
stormen la seg
leggje seg bort i/borti
blande seg (utidig) inn i
dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
;
dei la seg bort i samtala mellom dei andre
leggje seg etter
prøve å få tak i
han legg seg etter kvinnfolka
prøve å lære seg
dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
leggje seg imellom
gå imellom, få ende på ein strid
;
mekle
leggje seg opp
samle på, spare
leggje
seg opp pengar
leggje seg oppi
bli med i, blande seg borti
han legg seg oppi mykje
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
leggje seg til
bli liggjande til sengs
skaffe seg
leggje
seg til uvanar
leggje seg ut med
kome i strid med
leggje til
plusse på, føye til
leggje til rette/rettes
rydde, ordne
;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
leggje ut
starte ei reise
leggje ut på ein ekspedisjon
;
dei spurde om vêret før dei la ut
betale for
eg kan leggje ut for deg
setje ut
;
plassere
leggje ut mat til måkene
gjere tilgjengeleg
leggje ut billettar for sal
;
avisa legg ut nyhende på internett
leggje ut om
greie ut, forklare (i det vide og breie)
ho måtte leggje ut om røynslene sine
leggje ved
la liggje saman med noko anna
;
jamfør
vedlegg
til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
leggje vegen om
fare innom
han la vegen om grannegarden
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt
;
gje stor viktigheit
ho legg vekt på erfaring
;
ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar
;
partiet legg vekt på økonomisk likskap
leggje vinn på
gjere sitt beste for (å oppnå noko)
;
arbeide for
;
gjere seg umak med
Artikkelside
harve
1
I
,
horve
1
I
harva, horva
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
arbeide åker ved å køyre over han med
harv
(
1
I)
Døme
harve
åkeren
Faste uttrykk
harve over
køyre over med harv
det tok ein time å harve over jordet
skjelle ut
han harva over dei andre i debatten
i idrett: sigre over
laget vart havra over
gjere noko fort og overflatisk
han harva over alt han fekk tak i av bøker
ha samlege
han vart heit og viril og ville harve over sambuaren
Artikkelside
øvre
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
øfri
;
jamfør
øvst
Tyding og bruk
som er eller ligg lenger oppe
;
motsett
nedre
(
1
I)
Døme
den øvre delen av jordet
lengst oppe
;
øvst
Døme
den øvre av dei to gardane
som er i det høgaste området på ein skala
Døme
i øvre prisklasse
;
ei øvre grense for kor mange vinflasker ein kan importere
Artikkelside
harve over
Tyding og bruk
Sjå:
harve
køyre over med harv
Døme
det tok ein time å harve over jordet
skjelle ut
Døme
han harva over dei andre i debatten
i idrett: sigre over
Døme
laget vart havra over
gjere noko fort og overflatisk
Døme
han harva over alt han fekk tak i av bøker
ha samlege
Døme
han vart heit og viril og ville harve over sambuaren
Artikkelside
leggje i veg
Tyding og bruk
fare av stad
;
Sjå:
leggje
,
veg
Døme
han legg i veg over jordet
Artikkelside
hamn
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫfn
;
av
ha
(
2
II)
Tyding og bruk
beite
(
3
III
, 2)
,
beitemark
(
1
I
, 1)
Døme
ein del av jordet vart frådelt til hamn
som etterledd i ord som
hestehamn
Artikkelside
utpå
preposisjon
Tyding og bruk
ut på (
særleg
som
adverb
)
Døme
ro utpå (sjøen)
;
våge seg, ro for langt utpå
–
òg: (byrje å) seie el. gjere meir enn ein greier å fullføre
ute på
Døme
liggje utpå (fjorden) og fiske
;
utpå jordet
;
gå utpå (åt jentene)
–
fare på nattefriing
om tid: frampå, seinare på
Døme
utpå kvelden, hausten
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100