Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
195 treff

Bokmålsordboka 98 oppslagsord

jakt 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra nederlandsk , av jachtschip ‘hurtig seiler’; beslektet med jage

Betydning og bruk

enmastet, plattgattet seilskute med gaffelrigg og ofte skværsegl
Artikkelside

jakt 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk jacht eller lånt på nytt fra tysk Jagd; se jage

Betydning og bruk

  1. det å oppspore og felle dyr
    Eksempel
    • jakt og fiske;
    • gå på jakt;
    • drive jakt på rein;
    • komme hjem etter endt jakt
  2. Eksempel
    • jakta begynner 10. september
  3. det å prøve å finne eller få tak i noe eller noen
    Eksempel
    • politiet tok opp jakta på tyvene;
    • være på jakt etter hybel;
    • på jakt etter ære og berømmelse
Artikkelside

jakte

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • jakte på rev;
    • jakte etter jerv
  2. prøve å fange eller få tak i
    Eksempel
    • ligningsmyndighetene jakter på skattesnytere
  3. streve for å skaffe seg;
    Eksempel
    • jakte etter gods og gull
Artikkelside

podagra

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk, av pous ‘fot’ og agra ‘grep, jakt’

Betydning og bruk

smertefull gikt i fotleddene, særlig i stortåa
Artikkelside

pelsjeger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

jeger som driver jakt på ville pelsdyr
Artikkelside

nomade

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘person som lar feet gresse’

Betydning og bruk

  1. person som hører til en folkegruppe som ikke har fast bosted, men flytter omkring med dyreflokken sin eller driver jakt
  2. omflakkende person
    Eksempel
    • en digital nomade som flytter fra storby til storby
Artikkelside

nomadisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tilværelse som nomade (1)
Eksempel
  • overgangen fra et jakt- og fangstsamfunn til nomadisme
Artikkelside

lundehund

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

norsk spisshund som ligner buhund, tidligere brukt til jakt på lunde
Artikkelside

krypskytter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som driver ulovlig jakt
Artikkelside

hoffjegermester

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre eller utenlandske forhold: person som står for alt som har med jakt å gjøre ved et hoff (1)
Artikkelside

Nynorskordboka 97 oppslagsord

jakt 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå nederlandsk , av jachtschip ‘snøggseglande fartøy’; samanheng med jage

Tyding og bruk

einmasta, plattgatta seglskute med gaffelrigg og ofte skværsegl
Artikkelside

jakt 2

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk jacht eller lånt på nytt frå tysk Jagd; sjå jage

Tyding og bruk

  1. oppsporing og forfølging av dyr for å felle det;
    Døme
    • gå på jakt;
    • vere på jakt;
    • drive jakt på rein
  2. Døme
    • jakta byrjar 25. august
  3. det å prøve å finne eller få tak i noko eller nokon
    Døme
    • politiet tok opp jakta på tjuvane;
    • vere på jakt etter hybel
Artikkelside

jakte

jakta

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • jakte i fjellet;
    • jakte på rev;
    • jakte etter småvilt
  2. prøve å fange eller få tak i
    Døme
    • styremaktene jaktar på skattesnytarar
  3. streve for å skaffe seg;
    Døme
    • jakte etter ære, gods og gull
Artikkelside

podagra

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk, av pous ‘fot’ og agra ‘grep, jakt’

Tyding og bruk

smertefull gikt i føtene, særleg i ledda i tærne og mest i stortåa
Artikkelside

våpen

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vápn

Tyding og bruk

  1. reiskap eller innretning brukt i kamp, krig eller til jakt
    Døme
    • børsa er eit vanleg våpen;
    • ein kniv kan vere eit farleg våpen;
    • løyve til å bere våpen;
    • ha mange soldatar under våpen – væpna, stridsbudde soldatar
    • i overført tyding:
      • ordet var det sterkaste våpenet hans
  2. (del av ei) forsvarsgrein, våpenslag
    Døme
    • kavaleri og samband er våpen i Forsvaret
  3. Døme
    • Flå kommune har eit bjørnehovud i våpenet sitt

Faste uttrykk

  • leggje ned våpena
    òg overført tyding, slutte å krige, stri
  • strekkje våpen
    kapitulere
Artikkelside

nomade

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘person som lèt krøtera beite’

Tyding og bruk

  1. person som høyrer til ei folkegruppe som ikkje har fast bustad, men flyttar omkring med dyreflokken sin eller driv jakt
  2. omflakkande person
    Døme
    • ein moderne nomade som tek med seg jobben frå land til land
Artikkelside

lundehund

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

norsk spisshund som liknar buhund, før brukt til jakt på lunde
Artikkelside

krypskyttar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som driv ulovleg jakt
Artikkelside

hovudjakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. menneskejakt på fiendar for å skaffe seg hovuda som trofé
  2. i overført tyding: jakt på gode hovud (3);
    jakt på leiaremne i næringslivet;
Artikkelside

hoffjegermeister

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre eller utanlandske forhold: person som står for alt som har med jakt å gjere ved eit hoff (1)
Artikkelside
Side 1 av 10