Bokmålsordboka
tyvskytter, tjuvskytter
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tjuvskytter | tjuvskytteren | tjuvskyttere | tjuvskytterne |
| en tyvskytter | tyvskytteren | tyvskyttere | tyvskytterne |
Betydning og bruk
person som driver ulovlig jakt;