Avansert søk

64 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

jødisk

adjektiv

Betydning og bruk

som hører til eller gjelder jøder eller jødedom
Eksempel
  • en jødisk synagoge

talmudist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

jødisk lærd som har samlet eller kommentert Talmud

talmudisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

jødisk bevegelse som bygger på Talmud

makkabeer

substantiv hankjønn

Opphav

etter Judas Makkabeus i de apokryfe Makkabeerbøkene i Det gamle testamente

Betydning og bruk

medlem av en jødisk preste- og fyrsteslekt

jøde

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt júði; av latin iudaeus ‘jødisk’, etter oldtidens Iudea ‘Judea’

Betydning og bruk

  1. etterkommer av et semittisk (2 folk som i oldtiden bodde i Palestina
  2. person som hører til det mosaiske trossamfunn eller bekjenner seg til den jødiske religionen
    Eksempel
    • norske og danske jøder;
    • jøder har status som én av de fem nasjonale minoritetene i Norge

pinse 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt píkisdagr, trolig gjennom dansk, fra lavtysk pinxten; opprinnelig fra gresk pentekoste ‘femtiende’

Betydning og bruk

  1. kristen høytid som feires den sjuende søndagen etter påske til minne om at Den hellige ånd kom til apostlene
  2. jødisk takkefest for kornhøsten

koscher

adjektiv

Uttale

kosˊjer; kåsˊjer

Opphav

fra hebraisk ‘brukelig’

Betydning og bruk

om mat: som kan spises ifølge jødisk ritual, ren

løvhyttefest, lauvhyttefest

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

jødisk innhøstingsfest i september eller oktober, feiret i særskilte løvhytter

jubelår

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom middelalderlatin annus jubilaeus ‘jubelår’ og gresk iobelaios; fra hebraisk jobel ‘basun’, (fordi det jødiske jubelår ble innledet med basunblåsing)

Betydning og bruk

  1. jødisk festår som holdes hvert 50. år
  2. festår i den romersk-katolske kirke (som holdes hvert 25. år) da kirken tilbyr fullstendig avlat til dem som oppfyller visse vilkår
  3. år med sterk framgang, stort utbytte eller lignende
    Eksempel
    • laget avsluttet jubelåret med enda en strålende kamp
  4. tid for sjelden hendelse
    Eksempel
    • slikt hender bare hvert jubelår

jødedom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

jødisk religion og kultur

Nynorskordboka 32 oppslagsord

jødisk

adjektiv

Tyding og bruk

som høyrer til eller gjeld jødar eller jødedom
Døme
  • ein jødisk synagoge

pinse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt píkisdagr, truleg gjennom dansk pinse, frå lågtysk pinxten; opphavleg frå gresk pentekoste ‘femtiande’

Tyding og bruk

  1. kristen høgtid som blir feira den sjuande søndagen etter påske til minne om at Den heilage ande kom til apostlane;
  2. jødisk takkefest for kornhausten

mosaisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

jødisk religion, jødedom

høgtid

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hátíð; av lågtysk hochtit ‘kyrkjeleg fest, bryllaup’, opphavleg ‘heilag tid’

Tyding og bruk

  1. større religiøs feiring
    Døme
    • finne fred og ro i høgtida;
    • feire høgtida med familien;
    • jødisk høgtid;
    • pynte til høgtida
  2. andektig, opphøgd stemning
    Døme
    • fylle med høgtid;
    • det kviler høgtid over dagen

mystikar

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk, av latin mysticus; jamfør mystisk

Tyding og bruk

tilhengjar av mystisisme
Døme
  • ein jødisk mystikar

makkabear

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet Judas Makkabeus, i dei apokryfe Makkabearbøkene i Det gamle testamentet

Tyding og bruk

medlem av ei jødisk preste- og fyrsteslekt

jøde

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt júði; av latin iudaeus ‘jødisk’, etter oldtidas Iudea ‘Judea’

Tyding og bruk

  1. etterkomar av eit semittisk (2 folk som i oldtida budde i Palestina
  2. person som høyrer til det mosaiske trussamfunnet eller vedkjenner seg den jødiske religionen
    Døme
    • norske og danske jødar;
    • jødar har status som éin av dei fem nasjonale minoritetane i Noreg

lauvhyttefest

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

jødisk innhaustingshøgtid i september eller oktober, feira i særskilde lauvhytter

jødedom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

jødisk religion og kultur

judaisme

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomalderlatin judaismus, av gresk iudaios ‘jødisk, jøde’; jamfør jøde

Tyding og bruk

jødisk religion og kultur;