Avansert søk

67 treff

Bokmålsordboka 34 oppslagsord

jødisk

adjektiv

Betydning og bruk

som hører til eller gjelder jøder eller jødedom
Eksempel
  • en jødisk synagoge

talmud

substantiv hankjønn

Opphav

fra hebraisk ‘studium, innlæring’

Betydning og bruk

jødisk skriftsamling som inneholder fortolkninger av Bibelen
Eksempel
  • sitere Talmud

selot

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk, av zelotes ‘ivrig, nidkjær’, etter Simon seloten i Bibelen, tilhenger av en jødisk sekt som ville avskaffe romerveldet i Palestina med vold

Betydning og bruk

person som tror blindt på noe og er svært ivrig;

påske

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt páskar; opphavlig fra hebraisk pesah

Betydning og bruk

  1. kristen høytid til minne om Jesu død og oppstandelse
    Eksempel
    • ønske god påske;
    • tilbringe påsken på fjellet
  2. jødisk høytid til minne om utgangen fra Egypt

Faste uttrykk

  • verden står ikke til påske
    brukt spøkefullt om at en er overrasket
    • vant laget en kamp? Verden står ikke til påske, altså!
    • dette hadde jeg ikke ventet, nå står ikke verden til påske!

aske

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt aska

Betydning og bruk

  1. pulveraktig stoff som blir igjen etter forbrenning
    Eksempel
    • ta asken ut av ovnen;
    • brenne til aske
  2. fint steinpulver som slynges ut ved vulkanutbrudd
    Eksempel
    • vulkansk aske

Faste uttrykk

  • fra asken til ilden
    fra en ubehagelig situasjon til en enda verre
  • kle seg i sekk og aske
    (opprinnelig en jødisk skikk) vise ytre tegn på sorg eller anger
  • legge i aske
    brenne ned
  • reise seg av asken
    bli gjenoppbygd, gjenoppstå

kle seg i sekk og aske

Betydning og bruk

(opprinnelig en jødisk skikk) vise ytre tegn på sorg eller anger;
Se: aske, sekk

tora

substantiv hankjønn

Opphav

hebraisk ‘lov’

Betydning og bruk

jødisk betegnelse på de fem Mosebøkene
Eksempel
  • studere toraen

makkabeer

substantiv hankjønn

Opphav

etter Judas Makkabeus i de apokryfe Makkabeerbøkene i Det gamle testamente

Betydning og bruk

medlem av en jødisk preste- og fyrsteslekt

rabbi

substantiv hankjønn

Opphav

fra hebraisk ‘min mester’

Betydning og bruk

tittel og tiltale for rabbiner, jødisk skriftlærd
Eksempel
  • vær hilset, rabbi

påskelam

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. lam som etter jødisk skikk blir slaktet og spist før den jødiske påskefeiringen
  2. lam en spiser i påskehøytiden
    Eksempel
    • på påskedagen inviterte de hele familien på påskelam

Nynorskordboka 33 oppslagsord

jødisk

adjektiv

Tyding og bruk

som høyrer til eller gjeld jødar eller jødedom
Døme
  • ein jødisk synagoge

teologi

substantiv hankjønn

Opphav

av teo- og -logi

Tyding og bruk

vitskap om læra og opphavet til ein religion
Døme
  • jødisk teologi;
  • jamføring av luthersk og katolsk teologi

talmud

substantiv hankjønn

Opphav

frå hebraisk ‘studium, innlæring’

Tyding og bruk

jødisk skriftsamling som inneheld tolkingar av Bibelen
Døme
  • sitere Talmud

talmudist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

jødisk lærd som har samla eller kommentert Talmud

selot

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk, av zelotes ‘ihuga, nidkjær’ etter Simon seloten i Bibelen, tilhengjar av ei jødisk sekt som ville få slutt på romarstyret i Palestina med vald

Tyding og bruk

person som trur blindt på noko og er svært ivrig;

påske

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt páskar; opphavleg frå hebraisk pesah

Tyding og bruk

  1. kristen høgtid til minne om Jesu død og oppstode
    Døme
    • påska kjem seint i år;
    • dei feirer påska heime i år;
    • ynskje god påske
  2. jødisk høgtid til minne om utgangen frå Egypt

Faste uttrykk

  • verda står ikkje til påske
    brukt skjemtande om at ein er overraska
    • fint vêr i dag igjen ! Verda står ikkje til påske!
    • har ho rydda rommet sitt? No står ikkje verda til påske

judaisme

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomalderlatin judaismus, av gresk iudaios ‘jødisk, jøde’; jamfør jøde

Tyding og bruk

jødisk religion og kultur;

rabbinisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

jødisk religionslære

rabbinar, rabbin

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av rabbi

Tyding og bruk

jødisk skriftlærd;
religiøst overhovud i synagoge

rabbi

substantiv hankjønn

Opphav

frå hebraisk ‘min meister’

Tyding og bruk

tittel og tiltale til rabbinar, jødisk skriftlærd
Døme
  • ver helsa, rabbi!