Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

individualisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å sette det enkelte individs behov og uavhengighet først
lære eller ideologi som hevder at enkeltindividet har en vesentlig og selvstendig betydning innenfor en helhet;
til forskjell fra kollektivisme

kollektivisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tankegang eller ideologi som setter hensynet til fellesskapet foran individuelle interesser;

til forskjell fra individualisme

individualistisk

adjektiv

Betydning og bruk

som kjennetegner individualisme (1) og individualister

individualist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tilhenger av individualisme (2)
person som handler på egen hånd, uten samråd med andre

Nynorskordboka 4 oppslagsord

individualisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å setje behova og fridomen til det einskilde individet først
lære eller livssyn som hevdar verdien til individet og retten til den einskilde i høve til det allmenne;
motsett kollektivisme

individualistisk

adjektiv

Tyding og bruk

som kjenneteiknar individualisme (1) og individualistar

individualist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tilhengjar av individualisme (2)
person som går sine eigne vegar, som handlar på eiga hand

kollektivisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tankegang eller ideologi som set omsynet til fellesskapen føre omsynet til einskildmennesket;

til skilnad frå individualisme