Bokmålsordboka
individualist
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en individualist | individualisten | individualister | individualistene |
Betydning og bruk
- tilhenger av individualisme (2)
- person som handler på egen hånd, uten samråd med andre