Bokmålsordboka
individualisme
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en individualisme | individualismen | individualismer | individualismene |
Betydning og bruk
- det å sette det enkelte individs behov og uavhengighet først
- lære eller ideologi som hevder at enkeltindividet har en vesentlig og selvstendig betydning innenfor en helhet;til forskjell fra kollektivisme