Bokmålsordboka
kollektivisme
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kollektivisme | kollektivismen | kollektivismer | kollektivismene |
Betydning og bruk
tankegang eller ideologi som setter hensynet til fellesskapet foran individuelle interesser;
til forskjell fra individualisme