Avansert søk

26 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

identitet

substantiv hankjønn

Opphav

av senlatin identitas; av latin idem

Betydning og bruk

  1. det å være identisk;
    fullstendig likhet
    Eksempel
    • påvise identitet mellom to begreper
  2. sum av elementer som gir et individ, et samfunn eller lignende individualitet;
    Eksempel
    • miste sin identitet;
    • nasjonal identitet
  3. navn, stilling og lignende til en person
    Eksempel
    • fastslå den dødes identitet

identifisere

verb

Opphav

fra middelalderlatin; av latin idem ‘den samme’ og facere ‘gjøre’

Betydning og bruk

  1. kjenne igjen;
    fastslå identiteten til
    Eksempel
    • identifisere de omkomne
  2. regne seg som ett (med);
    ha samfølelse (med)
    Eksempel
    • vi kunne identifisere oss med personene i filmen;
    • identifisere seg med de undertrykte
  3. påvise identitet mellom (to eller flere ting);
    bringe under samme begrep

ID-papir, id-papir

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

dokument som viser identiteten til en person;

identitetskort

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kort (oftest med bilde, navn, fødselsdato og personnummer) som slår fast identiteten til en person;

legitimasjonskort

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kort (oftest med bilde, navn, fødselsdato og personnummer) som slår fast identiteten til en person;

legitimere seg

Betydning og bruk

bevise identiteten sin ved hjelp av legitimasjon (2);

legitimere

verb

Opphav

gjennom tysk og fransk; fra middelalderlatin

Betydning og bruk

gjøre lovlig;
godtgjøre sin rett til noe
Eksempel
  • legitimere et forhold;
  • legitimere sine krav

Faste uttrykk

kulturell

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder levevis og forestillingsverden for en bestemt gruppe;
    jamfør kultur (1)
    Eksempel
    • den kulturelle og språklige identiteten til folket
  2. som gjelder eller er preget av kunst, litteratur, musikk og lignende;
    jamfør kultur (2)
    Eksempel
    • konserten var en stor kulturell opplevelse

kjønnsskifte

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør skifte (1

Betydning og bruk

  1. det å skifte kjønn
    Eksempel
    • hun planlegger et medisinsk kjønnsskifte for å bekrefte identiteten sin som kvinne;
    • myndighetene har godkjent et juridisk kjønnsskifte
  2. det at et ord skifter kjønn (4)

PIN-kode

substantiv hankjønn

Opphav

førsteleddet av engelsk PIN, forkortelse for Personal Identification Number

Betydning og bruk

passord som består av tall, brukt til å bekrefte identiteten til brukeren av for eksempel et bankkort

Nynorskordboka 15 oppslagsord

identitet

substantiv hankjønn

Opphav

av seinlatin identitas; av latin idem

Tyding og bruk

  1. det å vere identisk;
    fullstendig likskap
    Døme
    • fastslå identitet mellom to omgrep
  2. sum av element som gjev eit individ, eit samfunn eller liknande individualitet;
    Døme
    • søking etter eigen identitet;
    • nasjonal identitet
  3. namn, stilling og liknande til ein person
    Døme
    • fastslå identiteten til den døde

pass 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk; av italiensk passaporto ‘hamneløyve’

Tyding og bruk

  1. legitimasjonspapir frå offentleg styresmakt som dokumenterer nasjonaliteten og identiteten til innehavaren
    Døme
    • vise passet sitt;
    • politiet skriv ut pass
  2. legitimasjon til særlege føremål

Faste uttrykk

  • få passet sitt påskrive
    få sterk kritikk;
    bli fråkjend all ære

ID-tjuveri, id-tjuveri

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tjuveri av identiteten til ein annan person til dømes gjennom å stele ID-papir eller passord
Døme
  • ho vart utsett for ID-tjuveri på nettet

ID-papir, id-papir

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dokument som viser identiteten til ein person;

identifisere

identifisera

verb

Opphav

frå mellomalderlatin; av latin idem ‘den same’ og facere ‘gjere’

Tyding og bruk

  1. kjenne att;
    fastslå identiteten til
    Døme
    • identifisere dei omkomne
  2. gjere seg til eitt (med);
    setje seg heilt i ein annans stad;
    ha samkjensle (med)
    Døme
    • identifisere seg med hovudpersonen i filmen;
    • identifisere seg med dei undertrykte
  3. påvise identitet mellom (to eller fleire ting);
    føre inn under same omgrep

identitetskort

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kort (oftast med bilete, namn, fødselsdato og personnummer) som slår fast identiteten til ein person;

legitimere

legitimera

verb

Opphav

gjennom tysk og fransk; frå mellomalderlatin

Tyding og bruk

gjere lovleg;
godtgjere at noko er rettkome
Døme
  • legitimere ei handling;
  • legitimere ein urett

Faste uttrykk

legitimasjonskort

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kort (oftast med bilete, namn, fødselsdato og personnummer) som slår fast identiteten til ein person;

legitimere seg

Tyding og bruk

prove identiteten sin med legitimasjon (2);

kulturell

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld levevis og førestillingsverd for ei viss gruppe;
    jamfør kultur (1)
    Døme
    • den kulturelle og språklege identiteten til folket
  2. som gjeld eller er prega av kunst, litteratur, musikk og liknande;
    jamfør kultur (2)
    Døme
    • utstillinga var eit kulturelt høgdepunkt