Nynorskordboka
legitimere
legitimera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å legitimeraå legitimere | legitimerer | legitimerte | har legitimert | legitimer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| legitimert + substantiv | legitimert + substantiv | den/det legitimerte + substantiv | legitimerte + substantiv | legitimerande |
Opphav
gjennom tysk og fransk; frå mellomalderlatinTyding og bruk
gjere lovleg;
godtgjere at noko er rettkome
Døme
- legitimere ei handling;
- legitimere ein urett
Faste uttrykk
- legitimere segprove identiteten sin med legitimasjon (2)