Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

identitet

substantiv hankjønn

Opphav

av senlatin identitas; av latin idem

Betydning og bruk

det å være identisk;
fullstendig likhet
Eksempel
- påvise identitet mellom to begreper
sum av elementer som gir et individ, et samfunn eller lignende individualitet;
jeg-bevissthet
Eksempel
- miste sin identitet;
- nasjonal identitet
navn, stilling og lignende til en person
Eksempel
- fastslå den dødes identitet

Artikkelside

miste seg selv

Betydning og bruk

tape eller svekke egen personlighet eller identitet;

Se: miste

Artikkelside

fornekte seg

Betydning og bruk

avvike fra sin normale atferd;

handle i konflikt med sin egen rolle eller identitet;

Se: fornekte

Eksempel

partiet fornekter seg ikke;
hun må fornekte seg selv

Artikkelside

pass 3

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk; av italiensk passaporto ‘havnetillatelse’

Betydning og bruk

offisielt legitimasjonsbevis som dokumenterer innehaverens nasjonalitet og identitet
Eksempel
- politiet utsteder pass;
- reise på falskt pass
legitimasjon til spesielle formål
- - festivalpass

Faste uttrykk

få sitt pass påskrevet
få kraftig kritikk

Artikkelside

miste

verb

Opphav

norrønt mist, av misse; i betydingen ‘komme for sent’ etter engelsk

Betydning og bruk

ikke lenger ha;
rote bort, tape
Eksempel
- miste nøklene;
- miste håret;
- miste synet;
- miste foreldrene sine;
- miste håpet;
- miste oversikten;
- vi har ingen tid å miste;
- de mister motet;
- de mistet alt de eide i brannen;
- tre personer har mistet livet
komme for sent til
Eksempel
- miste bussen

Faste uttrykk

miste munn og mæle
bli stum;
ikke få fram et ord
miste seg selv
tape eller svekke egen personlighet eller identitet

Artikkelside

fornekte

verb

Opphav

av for- (

Betydning og bruk

unnlate å gå med på eller erkjenne;

ta avstand fra, nekte (2), avsi (1)

Eksempel

fornekte sin fortid;
fornekte det uunngåelige;
fornekte et faktum

Faste uttrykk

fornekte seg
avvike fra sin normale atferd;
handle i konflikt med sin egen rolle eller identitet
partiet fornekter seg ikke;
hun må fornekte seg selv

Artikkelside

for 5

preposisjon

Opphav

norrønt fyr, fyrir; jamfør fore (

Betydning og bruk

foran (1), framfor (1), nær (2, 1)
Eksempel
- stå for tur;
- ha for hånden;
- holde for nese;
- ligge for døden;
- for bordenden;
- bind for øynene;
- møte for retten;
- suse for ørene;
- det svartnet for øynene
- brukt som adverb:
  se seg for;
  ta seg for
med utgangspunkt i, i forhold til
Eksempel
- øst for elva;
- sør for Stad;
- til side for målet;
- til venstre for bokhylla
til støtte, gagn for
Eksempel
- stemme for noe;
- streve for noe;
- til forsvar for freden;
- svare for seg;
- for eller imot EU;
- leve og ånde for naturvern;
- kan du vaske den for meg?
- jeg har ryddet for deg
med hensyn til, når det gjelder
Eksempel
- godt for helsa;
- mat for mons;
- det er noe for oss;
- bilen gikk tom for bensin;
- med fare for livet;
- hurra for 17. mai!
- ord for dagen;
- passe seg for ulven;
- dette ble vanskelig for meg;
- det gjelder for alle
med formål om
Eksempel
- legge seg for å hvile;
- dra hjem for å spise;
- delta for å vinne;
- dra til hytta for å stå på ski;
- gå på skolen for å lære;
- kjøpe kake for å feire;
- ringe for å spørre om råd;
- for sikkerhets skyld
på grunn av
Eksempel
- være kjent for musikken sin;
- bli straffet for noe;
- bli lei seg for noe;
- for din skyld;
- hva gråter du for?
som er beregnet på, tiltenkt
Eksempel
- filosofi for viderekomne;
- politikk for folk flest;
- mat for vanlige folk;
- løsninger for en annen tid
sett ut fra, i relasjon til;
med tanke på
Eksempel
- være klok for alderen;
- det er varmt for årstiden
ved tildeling av egenskap eller identitet;
som (2)
Eksempel
- ta for god fisk;
- gi seg ut for;
- ha for vane;
- si for spøk;
- for eksempel;
- nå mener jeg det for alvor
i uttrykk for måte eller redskap
Eksempel
- falle for sverd;
- gå for full maskin;
- sove for åpent vindu;
- sydd for hånd
i uttrykk for tid
Eksempel
- nå for tiden;
- han er ansatt for to år;
- for fire år siden;
- venner for livet
i uttrykk rekkefølge:
Eksempel
- for det første;
- for fjerde gang;
- ord for ord;
- skritt for skritt
i uttrykk for pris, vederlag;
mot (3, 13)
Eksempel
- få 100 kr for umaken;
- ikke for noen pris;
- det var billig for en genser;
- ikke for alt i verden
mest i faste uttrykk: i stedet for
Eksempel
- steiner for brød;
- få syn for sagn;
- øye for øye, tann for tann;
- én gang for alle;
- la nåde gå for rett;
- rette baker for smed
i utrop:
Eksempel
- for et vær!
- for en fin sang!
- nå kommer du her, for pokker!
- for svarte svingende!
brukt som adverb: altfor (1), i overkant
Eksempel
- kjøpe for mye mat;
- nå går det for vidt;
- holde seg for god til;
- det er for dumt!
- sove for lenge;
- nå er det for seint;
- det blir for langt å sykle

Faste uttrykk

for det
til tross for;
likevel
det gikk bra for det
for det om
fordi om, selv om
jeg kan vel gå for det om du blir hjemme?

Artikkelside

gjenfødelse

substantiv hankjønn

gjenføding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å gjenoppstå eller begynne på nytt etter en pause eller i en ny form
Eksempel
- en gjenfødelse av folkets kulturelle identitet;
- han har hatt en kunstnerisk gjenfødelse
i religiøst språk: det å bli åndelig gjenfødt
Eksempel
- dåpen skal være en gjenfødelse

Artikkelside

sam-

prefiks

Opphav

norrønt sam-; beslektet med samme

Betydning og bruk

prefiks (1) brukt for å betegne ensartethet, identitet eller fellesskap;

i ord som samfunn, samsvare og samtale (

Artikkelside

autentisere, autentifisere

verb

Uttale

æutentiseˊre eller æutentifiseˊre

Opphav

jamfør autentisk

Betydning og bruk

gå god for eller bevise ektheten av
Eksempel
- autentisere gamle gjenstander ved hjelp av fotografier
kontrollere identitet i et datasystem
Eksempel
- autentisere brukeren ved pålogging

Artikkelside

Nynorskordboka 27 oppslagsord

identitet

substantiv hankjønn

Opphav

av seinlatin identitas; av latin idem

Tyding og bruk

det å vere identisk;
fullstendig likskap
Døme
- fastslå identitet mellom to omgrep
sum av element som gjev eit individ, eit samfunn eller liknande individualitet;
eg-medvit
Døme
- søking etter eigen identitet;
- nasjonal identitet
namn, stilling og liknande til ein person
Døme
- fastslå identiteten til den døde

Artikkelside

miste, misse 1

mista, missa

verb

Opphav

norrønt missa, i tydinga ‘kome for seint’ frå engelsk; samanheng med miss ( og mis-

Tyding og bruk

ikkje lenger ha;
rote bort, tape
Døme
- miste paraplyen;
- miste håret;
- miste livet;
- miste pusten;
- miste interessa;
- miste foreldra sine;
- vi har inga tid å miste;
- mange mistar jobben no;
- ho mista alt ho åtte i brannen;
- dei har mista kontrollen
kome for seint til
Døme
- miste bussen

Faste uttrykk

miste munn og mæle
bli stum;
ikkje få fram eit ord
miste seg sjølv
tape eller svekkje eigen personlegdom eller identitet

Artikkelside

fornekte

fornekta

verb

Opphav

av for- (

Tyding og bruk

la vere å gå med på eller sannkjenne;

ta avstand frå, ikkje vedkjenne seg, nekte (2)

Døme

fornekte fortida si;
fornekte det openberre;
fornekte eit faktum

Faste uttrykk

fornekte seg
avvike frå si normale åtferd;
handle i konflikt med si eiga rolle eller sin eigen identitet
partiet fornektar seg ikkje;
han må fornekte seg sjølv

Artikkelside

for 6

preposisjon

Opphav

norrønt fyr, fyrir; jamfør føre (

Tyding og bruk

framfor (1), nær (2
Døme
- stå for døra;
- stå for tur;
- midt for nasen på dei;
- stire fram for seg;
- halde for nasen;
- liggje for døden;
- for bordenden;
- ha for handa;
- møte for retten;
- bind for auga;
- suse for øyra;
- det svartna for auga
- brukt som adverb
  sjå seg for;
  ta seg for
i høve til
Døme
- aust for elva;
- sør for Stad;
- til side for målet;
- til høgre for vindauget
til støtte eller gagn for
Døme
- er du for eller imot?
- eg er for å gå dit;
- tale for noko;
- streve for noko;
- leve og ande for jobben;
- til forsvar for freden;
- svare for seg;
- kan du vaske bordet for meg?
- eg har rydda for deg
med omsyn til;
når det gjeld
Døme
- godt for helsa;
- det er viktig for mora;
- dette blir vanskeleg for meg;
- det same gjeld for alle;
- vere blind for farane;
- til glede for dei;
- gjere det lett for kvarandre;
- for moro skuld;
- gå tom for bensin;
- passe seg for ulven;
- ord for dagen
med føremål om
Døme
- leggje seg for å kvile;
- gå heim for å ete;
- delta for å vinne;
- dra til fjells for å gå på ski;
- gå på skulen for å lære;
- kjøpe kake for å feire;
- ringje for å spørje om råd
på grunn av
Døme
- vere kjend for bøkene sine;
- få straff for noko;
- ikkje sove for bråket;
- kva græt du for?
som er meint for, tiltenkt
Døme
- fysikk for grunnskulen;
- politikk for folk flest;
- stønad for sjuke;
- tankar for ei anna tid
sett ut ifrå, i relasjon til;
med tanke på
Døme
- vere klok for alderen;
- det er kaldt for årstida
ved tildeling av eigenskap eller identitet;
som (2, 2)
Døme
- døype guten for Ola;
- ta for god fisk;
- gje seg ut for rikmann;
- rekne for intelligent;
- finne for godt å reise;
- ha for vane;
- for eksempel;
- seie for visst
i uttrykk for måte eller reiskap
Døme
- grave for hand;
- jobbe for eiga maskin;
- liggje for anker;
- gå for full fart
i uttrykk for tid
Døme
- for lenge sidan;
- for to år sidan;
- dei drog for to minutt sidan
i uttrykk for rekkjefølgje
Døme
- for det første;
- for tredje gong;
- steg for steg;
- time for time
i uttrykk for pris eller vederlag;
mot (3, 13)
Døme
- 100 kroner for jakka;
- betale fleire tusen kroner for billetten;
- det er dyrt for eit teppe;
- ikkje for alt i verda
mest i faste uttrykk: i staden for
Døme
- få steinar for brød;
- rette bakar for smed;
- få syn for segn
i spørjesetningar
Døme
- kva for hus er dette?
- kva for nokon?
- kva for ein sykkel har du?
i utrop:
Døme
- for eit vêr!
- for ein triveleg person!
- no kjem du her, for pokker!
- for svarte svingande!
brukt som adverb: altfor (1), i overkant
Døme
- kjøpe for mykje mat;
- reint for gale;
- halde seg for god til slikt;
- ikkje vite for vel;
- sove for lenge;
- det er for seint no;
- det kjem for få folk;
- det er for langt å gå

Faste uttrykk

for det
trass i;
likevel
det gjekk bra for det
for det om
fordi om, jamvel om
eg kan vel dra for det om du blir heime?

Artikkelside

ein 2, éin

determinativ kvantor

Opphav

norrønt einn, ein, eitt

Tyding og bruk

grunntalet 1;

det første talet i talrekkje

Døme

ein og ein er to;
ein meter, ei mil, eit hekto;
alt på ein gong;
på ei og same tid;
alt låg i ei røre;
ein i senn;
ein om gongen;
ein etter ein gjekk sin veg;
det er ei som kan skrive!
ta for seg ein for ein

Faste uttrykk

alt i eitt
- stadig
  ho måtte alt i eitt kike bort på han
- samling av fleire opplysingar, funksjonar eller liknande
  religion, nasjon og identitet – alt i eitt
bli nummer éin
bli best;
vinne
ein dagen
her om dagen
ein eller annan
noko eller nokon;
ein viss;
einkvan
på ein eller annan måte;
i sentrum av ein eller annan by;
der inne stod ein eller annan;
på eit eller anna vis
ein og annan
nokre (få)
eitt og anna
mangt, ymse
kome med eitt og anna hint
eitt og hitt
mangt eit
eitt å gjere
éin utveg eller éi løysing som må veljast
dei har eitt å gjere;
her er det berre eitt å gjere
gå i eitt
- flyte saman
  gå i eitt med omgjevnadene
- halde fram utan stans
  dagen går i eitt, utan pause
i eitt køyr
utan opphald
i eitt og alt
på alle måtar
dei var samde i eitt og alt
i eitt vekk
stadig
han fortalde vitsar i eitt vekk
kome ut på eitt
vere hipp som happ
kvar ein
alle
kvar ein busk;
kvart eit menneske
kvar og ein
alle
kvar og ein må ta ansvar
med eitt
brått
med éin gong
straks
på ein, to, tre
svært raskt;
på ein augeblink
vere ferdig på ein, to, tre;
huset vart ikkje bygt på ein, to, tre
under eitt
samla
sakene blir handsama under eitt

Artikkelside

byggje 1, bygge 1

byggja, bygga

verb

Opphav

norrønt byggja; samanheng med bu (

Tyding og bruk

(la) føre opp;
(la) tømre eller mure;
lage til
Døme
- byggje hus;
- byggje vegar;
- byggje skip og båtar;
- fuglane byggjer reir;
- han drøymer om å byggje sin eigen el-gitar
setje hus på (ei tuft);
busetje (eit land)
Døme
- byggje eit land
utvikle muskelmasse
Døme
- trene og byggje musklar
skape, utvikle
Døme
- byggje sin eigen identitet;
- byggje vidare på dei interessene ein har;
- ha som mål å byggje tillit

Faste uttrykk

byggje bru
få i stand tilnærming mellom to partar med heilt ulike standpunkt
byggje bru mellom generasjonane
byggje inn
føye inn (i noko anna)
kraftverket er bygd inn i fjellet
byggje luftslott
leggje store planar som ikkje let seg gjennomføre
byggje ned
trappe ned;
redusere
byggje ned fordomar og motsetningar
byggje og bu
busetje seg;
ha tilhald
folk vil byggje og bu i distrikta
byggje om
endre (ei bygning)
byggje om huset
byggje opp
setje saman;
utvikle
byggje opp tenestetilbodet;
boka er bygd opp som ei kriminalgåte;
dei planlegg å byggje opp eit historisk arkiv
byggje på
- gjere ei bygning større;
  lage til eit tilbygg
  huset vart bygd på i høgda
- vere tufta på;
  ha til grunnlag for
  vurdere omstenda som vedtaket er bygd på
byggje seg opp
vekse i styrke
høgtrykk byggjer seg opp;
spenninga har bygd seg opp
byggje til
reise som tilbygg
den nye stova vart bygd til
byggje ut
- gjere meir effektiv;
  utvikle
  mange fossar er bygde ut
- utvide, styrkje
  byggje ut tenestene i kommunen
Roma vart ikkje bygd på éin dag
eit stort arbeid krev si tid

Artikkelside

vernepliktsbok

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bok som alle vernepliktige får, og som inneheld opplysningar om identitet, teneste og eit vedlegg med reglar for tenesta

Artikkelside

miste seg sjølv

Tyding og bruk

tape eller svekkje eigen personlegdom eller identitet;

Sjå: miste

Artikkelside

fornekte seg

Tyding og bruk

avvike frå si normale åtferd;

handle i konflikt med si eiga rolle eller sin eigen identitet;

Sjå: fornekte

Døme

partiet fornektar seg ikkje;
han må fornekte seg sjølv

Artikkelside

alt i eitt

Tyding og bruk

Sjå: ein

stadig
Døme
- ho måtte alt i eitt kike bort på han
samling av fleire opplysingar, funksjonar eller liknande
Døme
- religion, nasjon og identitet – alt i eitt

Artikkelside

Side 1 av 3

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

identitet

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

miste seg selv

Betydning og bruk

fornekte seg

Betydning og bruk

Eksempel

pass 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

miste

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

fornekte

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

for 5V

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

gjenfødelse

gjenføding

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

sam-

Opphav

Betydning og bruk

autentisere, autentifisere

Uttale

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Nynorskordboka 27 oppslagsord

identitet

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

miste, misse 1I

mista, missa

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Faste uttrykk

fornekte

fornekta

Opphav

pass 3

for 5

miste, misse 1

for 6

ein 2, éin

byggje 1, bygge 1