Avansert søk

23 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

i grunnen

Betydning og bruk

egentlig, alt i alt;
Se: grunn

infiltrasjonsanlegg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

avløpsanlegg der kloakkvannet blir infiltrert 2 i løsmasser i grunnen

infiltrasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av middelalderlatin infiltratio; jamfør infiltrere

Betydning og bruk

  1. det (å forsøke) å plassere sine soldater, spioner eller talsmenn innenfor en annen stat, organisasjon, bedrift eller lignende for å drive sabotasje, undergraving eller holdningspåvirkning
    Eksempel
    • drive politisk infiltrasjon;
    • agentene var mestre i forkledning og infiltrasjon
  2. inntrenging, gjennomtrenging
    Eksempel
    • infiltrasjon av avløpsvann i grunnen
  3. i medisin: inntrenging av væske, celler og annet mellom vevscellene

strengt tatt

Betydning og bruk

sant å si, i grunnen;
Se: streng

streng 2

adjektiv

Opphav

norrønt strangr, egentlig ‘stiv, spent’, beslektet med I streng

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en streng vinter, kulde;
    • gjennomgå en streng kur
  2. Eksempel
    • være en streng far, hersker;
    • sette strenge krav til seg selv;
    • være streng, men rettferdig;
    • se strengt på en;
    • få en streng straff;
    • dømme en strengt;
    • være under streng bevoktning;
    • holde streng disiplin;
    • strenge regler;
    • her er røyking strengt forbudt
    • nøye (1, 3)
      • holde strengt på tradisjonene;
      • påbudet ble strengt overholdt;
      • streng konsekvens

Faste uttrykk

  • strengt tatt
    sant å si, i grunnen

spuntvegg

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk av spund ‘spuns’

Betydning og bruk

tettende eller støttende vegg av planker, betongpæler eller stålbjelker som slås ned i grunnen

oljebrønn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hull som er boret i grunnen for produksjon av olje eller gass

grunnboring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

boring i grunnen, særlig for å planlegge bygging

grunn 1

substantiv hankjønn

Opphav

sammenfall av norrønt grunnr ‘bunn, grunn, grunt sted i vannet’ og grund femininum ‘mark, slette’

Betydning og bruk

  1. mark (1, jordoverflate
    Eksempel
    • bryte grunn(en)
  2. Eksempel
    • avstå grunn til kommunen;
    • på norsk grunn;
    • på annen manns grunn;
    • gå fra gard og grunngå fallitt
  3. fast fjell, berg(art)
    Eksempel
    • grunn av gneis
  4. Eksempel
    • bli trukket av grunnen;
    • skipet gikk på grunn
    • med gammel genitiv etter til:
  5. jordfast underlag, fundament;
    Eksempel
    • i bunn og grunn er jeg enig;
    • legge noe til grunn for et standpunkt eller lignende;
    • legge grunnen til noegrunnlaget;
    • bygge, lære noe fra grunnen;
    • bygge på solid grunn;
    • brenne ned til grunnen;
    • grave grunnen til et hus
  6. Eksempel
    • det var ikke uten grunn;
    • av den grunn at ...;
    • av en eller annen uforklarlig grunn;
    • anføre som grunn;
    • ha grunn til å tro;
    • ha sine grunner;
    • ha skjellig grunn til mistanke;
    • beveggrunn, skilsmissegrunn

Faste uttrykk

  • fast grunn under føttene
    komme på landjorda; være trygg (igjen)
  • gå til grunne
    ødelegges, gå fortapt, bukke under
  • i grunnen
    egentlig, alt i alt
  • på grunn av
    fordi (forkorting: pga.)
  • på gyngende grunn
    være usikker, ha vansker
  • rå grunnen
    herske alene

Nynorskordboka 14 oppslagsord

i grunnen

Tyding og bruk

eigenleg, alt i alt;
Sjå: grunn
Døme
  • det er i grunnen ikkje så vanskeleg;
  • eg har i grunnen aldri vore særleg redd av meg

oljebrønn, oljebrunn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hol bora i grunnen for å produsere olje eller gass

botn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt botn

Tyding og bruk

  1. underside, underdel i eit kar eller ein annan innhol ting
    Døme
    • botnen i ei tønne;
    • ein kjel med tjukk botn
  2. inste ende av ein innhol ting eller eit holrom;
    inste ende av ein dal, fjord, eit vatn
    Døme
    • sjå botnen i brønnen
  3. grunn under vatn (i sjø og liknande);
    fast grunn til dømes under eit gjørmelag
    Døme
    • det er leire i botnen under matjorda
    • i overført tyding: lågmål
      • no må vi ha nådd botnen
    • i overført tyding: det djupaste, inste av noko
      • på botnen av sjela;
      • på botnen av trassen låg ein tvil
  4. grunn(voll);
    Døme
    • byggje på ustø botn;
    • ein kjole med raude roser på kvit botn
  5. fjerde og bakarste av mageavdelingane hos jortarar;

Faste uttrykk

  • dobbel botn
    overført tyding: dobbel meining
  • frå botnen av
    frå sjølve byrjinga og heilt gjennom
    • lage mat frå botnen av
  • i botn og grunn
    heilt opp, fullt ut; i grunnen
  • ikkje vere botn i nokon
    aldri bli mett
    • det er ikkje botn i henne
  • til botnar/botns
    til full klarleik, heilt inn;
    fullt ut

faktisk

adjektiv

Opphav

frå tysk; av faktum

Tyding og bruk

  1. verkeleg, reell
    Døme
    • den faktiske situasjonen;
    • faktiske opplysningar
  2. brukt som adverb: i røynda;
    i grunnen, sant å seie
    Døme
    • eg veit faktisk ikkje

infiltrasjonsanlegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

avløpsanlegg der kloakkvatnet blir infiltrert 2 i lausmassar i grunnen

infiltrasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomalderlatin infiltratio; jamfør infiltrere

Tyding og bruk

  1. det (å prøve) å plassere eigne spionar eller talsmenn innanfor ein annan stat, organisasjon, ei anna bedrift eller liknande for å skaffe opplysningar, drive med undergraving eller påverke haldningar
    Døme
    • politiet dreiv med provokasjon og infiltrasjon i miljøa;
    • politisk infiltrasjon
  2. det at faste, flytande eller gassforma emne trengjer inn i ei berg- eller jordart
    Døme
    • infiltrasjon av avløpsvatn i grunnen
  3. i medisin: inntrenging av celler, blodvæske eller anna i cellevev

i botn og grunn

Tyding og bruk

heilt opp, fullt ut; i grunnen;
Sjå: botn

underhål

adjektiv

Tyding og bruk

hål, glatt i grunnen (under snølag eller liknande)

spuntvegg

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk av Spund ‘spuns’

Tyding og bruk

tettande eller avstivande vegg av plankar, betongpålar eller stålbjelkar som er slått ned i grunnen

skjelve

skjelva

verb

Opphav

norrønt skjalfa

Tyding og bruk

Døme
  • det skjelv i grunnen;
  • huset skjelv;
  • skjelve i røysta;
  • skjelve på hendene;
  • fryse så ein skjelv;
  • skjelve som eit ospelauv