Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

hump 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med lavtysk humpel ‘lav jordhaug’ og hump(e) ‘klump, pukkel’

Betydning og bruk

kul eller ujevnhet i terreng, vei eller lignende
Eksempel
  • løypa var full av humper og søkk

hump 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å humpe en enkelt gang
Eksempel
  • bilen gjorde et veldig hump

humpe

verb

Betydning og bruk

  1. være i støtvis, hoppende bevegelse, særlig på grunn av ujevnt underlag
    Eksempel
    • bilen humpet og ristet på den dårlige veien
  2. gå haltende
    Eksempel
    • humpe av gårde på krykker

Faste uttrykk

  • humpe og gå
    gå på et vis
    • det humper og går på jobben

ujevnhet, ujamnhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å være ujevn
    Eksempel
    • hans vitenskapelige produksjon er preget av ujevnhet
  2. Eksempel
    • veien var full av ujevnheter

rugle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør rugle (2

Betydning og bruk

liten bulk eller hump;
ujevnhet
Eksempel
  • glasset var fullt av rugler

Nynorskordboka 7 oppslagsord

hump 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med lågtysk humpel ‘låg jordhaug’ og hump(e) ‘klump, pukkel’

Tyding og bruk

  1. bergknatt, lite berg
  2. kul eller ujamne i terreng, veg eller liknande
    Døme
    • vegen var full av hol og humpar

hump 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å humpe ein einskild gong
Døme
  • bilen gjorde eit hump

humpe

humpa

verb

Tyding og bruk

  1. røre seg støytvis opp og ned (særleg på grunn av ujamt underlag)
    Døme
    • kjerra humpa sterkt på den ujamne vegen
  2. gå haltande
    Døme
    • den gamle humpa av garde bortover vegen

Faste uttrykk

  • humpe og gå
    gå på eit vis
    • det humpar og går på jobben

humse 2

humsa

verb

Opphav

samanheng med hump (1

Tyding og bruk

særleg om bjørn: gå slengande, hufse;

telehiv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

forskyving eller hump (1, 2) i veg under teleløysing

rugle 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør rugle (2; kanskje samanheng med rukke (1

Tyding og bruk

liten bulk eller hump;
ujamt punkt
Døme
  • glaset har mange rugler

ujamnskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere ujamn;
hump(ar), skrukke(r);