Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
11 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

hump 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med lavtysk humpel ‘lav jordhaug’ og hump(e) ‘klump, pukkel’

Betydning og bruk

kul eller ujevnhet i terreng, vei eller lignende
Eksempel
  • løypa var full av humper og søkk
Artikkelside

hump 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å humpe en enkelt gang
Eksempel
  • bilen gjorde et veldig hump
Artikkelside

humpe

verb

Betydning og bruk

  1. være i støtvis, hoppende bevegelse, særlig på grunn av ujevnt underlag
    Eksempel
    • bilen humpet og ristet på den dårlige veien
  2. gå haltende
    Eksempel
    • humpe av gårde på krykker

Faste uttrykk

  • humpe og gå
    gå på et vis
    • det humper og går på jobben
Artikkelside

telehiv

substantiv hankjønn eller intetkjønn

telehiving

substantiv hunkjønn eller hankjønn

telehivning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av tele (2

Betydning og bruk

forskyvning eller hump i veien som følge av tele (2 i underlaget
Artikkelside

rugle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør rugle (2

Betydning og bruk

liten bulk eller hump;
ujevnhet
Eksempel
  • glasset var fullt av rugler
Artikkelside

Nynorskordboka 6 oppslagsord

hump 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med lågtysk humpel ‘låg jordhaug’ og hump(e) ‘klump, pukkel’

Tyding og bruk

  1. bergknatt, lite berg
  2. kul eller ujamne i terreng, veg eller liknande
    Døme
    • vegen var full av hol og humpar
Artikkelside

hump 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å humpe ein einskild gong
Døme
  • bilen gjorde eit hump
Artikkelside

humpe

humpa

verb

Tyding og bruk

  1. røre seg støytvis opp og ned (særleg på grunn av ujamt underlag)
    Døme
    • kjerra humpa sterkt på den ujamne vegen
  2. gå haltande
    Døme
    • den gamle humpa av garde bortover vegen

Faste uttrykk

  • humpe og gå
    gå på eit vis
    • det humpar og går på jobben
Artikkelside

telehiv

substantiv inkjekjønn

telehiving

substantiv hokjønn

Opphav

av tele (2

Tyding og bruk

forskuving eller hump i vegen som følgje av tele (2 i underlaget
Artikkelside

humse 2

humsa

verb

Opphav

samanheng med hump (1

Tyding og bruk

særleg om bjørn: gå slengande, hufse;
Artikkelside

rugle 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør rugle (2; kanskje samanheng med rukke (1

Tyding og bruk

liten bulk eller hump;
ujamt punkt
Døme
  • glaset har mange rugler
Artikkelside