Avansert søk

30 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

hodeplagg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

noe til å ha på hodet, som hatt, hijab, lue (1, slør (2, 1) eller lignende
Eksempel
  • ikke gå uten hodeplagg i kulda!

tørkle

substantiv intetkjønn

Opphav

av tørke (2 og klede (1

Betydning og bruk

  1. (kvadratisk) tøystykke brukt som hodeplagg eller skjerf
    Eksempel
    • knytte på seg et tørkle;
    • ha et tørkle i halsen
  2. lite tøystykke, særlig til å pusse nesen med;

sydvest 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vanntett hodeplagg med skygge (1, 4) framme og sid brem bak

turban

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som tulipan

Betydning og bruk

orientalsk hodeplagg som består av et tøystykke som er viklet om hodet

sjako

substantiv hankjønn

Uttale

sjakoˊ eller  sjakåˊ

Opphav

gjennom fransk, fra ungarsk

Betydning og bruk

om utenlandske eller eldre forhold: høyt, sylinderformet militært hodeplagg

skaut

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skaut, opprinnelig ‘noe som skyter fram’; beslektet med skyte

Betydning og bruk

tørkle brukt som hodeplagg
Eksempel
  • bestemor brukte skaut til bunaden

skygge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skuggi

Betydning og bruk

  1. mørkt område på den siden av noe som vender bort fra lyskilden
    Eksempel
    • sette seg i skyggen;
    • stå i skyggen av huset;
    • det er 20 °C i skyggen;
    • trærne kastet lange skygger
  2. mørkere farget eller skravert parti på maleri eller tegning
    Eksempel
    • legge skygge på en tegning;
    • fordele lys og skygge
  3. mørk flekk
    Eksempel
    • ha blå skygger under øynene
  4. skjerm på hodeplagg
    Eksempel
    • en lue med skygge
  5. i overført betydning: antydning, snev
    Eksempel
    • ikke en skygge av tvil;
    • en skygge av et smil
  6. i overført betydning: alvorlig mine
    Eksempel
    • det la seg en skygge over ansiktet hans

Faste uttrykk

  • en skygge av seg selv
    ingenting mot det en har vært
  • kaste skygge over
    formørke (3)
    • en vond historie som kaster skygge over nåtiden
  • komme i skyggen av
    bli mindre lagt merke til enn (en annen)
  • løpe fra sin egen skygge
    prøve det umulige
  • sette i skyggen
    overstråle, overgå
    • han ble satt i skyggen av lagkameraten

lue 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tilnavn lúfa ‘tett, kraftig hår’

Betydning og bruk

hodeplagg av mykt materiale uten brem, med eller uten skygge;

Faste uttrykk

  • stå med lua i hånden
    være tilbakeholden; være i en situasjon der en ikke kan kreve noe
  • trekke lua nedover ørene
    ikke ville ta imot impulser utenfra;
    jamfør nisselue

kappe 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av middelalderlatin cap(p)a; jamfør kåpe

Betydning og bruk

  1. vidt, løsthengende plagg, ofte uten ermer og med eller uten hette
    Eksempel
    • rektor og dekan har på seg kappe
  2. ytterplagg med tynnere stoff enn i en frakk
    Eksempel
    • hun tar på seg kappa og går ut
  3. hodeplagg av lett stoff til kvinner
  4. smalt, rynket tøystykke over vindu, dør, på kjole eller lignende
  5. liten overbygning over nedgang på fartøy
  6. tekst som inngår i artikkelbasert doktoravhandling og som sammenfatter og sammenstiller de ulike artiklene;

Faste uttrykk

  • bære kappa på begge skuldrene
    prøve å være venn med begge parter i en strid;
    tjene to herrer
  • kappe og krage
  • snu/vende kappa etter vinden
    slutte opp om det som for tiden er mest populært
    • partiet får kritikk for å snu kappa etter vinden;
    • han var en opportunist som stadig vendte kappa etter vinden
  • ta på sin kappe
    ta ansvaret for eller utgiftene med

hette

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt hetta; av hatt

Betydning og bruk

  1. hodeplagg som dekker hodet og halsen, ofte festet til anorakk eller lignende
    Eksempel
    • regnjakke med hette;
    • bruke hetta på anorakken
  2. noe som i form eller bruk minner om en hette (1)
    Eksempel
    • fjellet hadde fått en hette av nysnø på toppen

Faste uttrykk

  • få hetta
    bli helt fortumlet;
    miste evnen til å tenke klart

Nynorskordboka 0 oppslagsord