Bokmålsordboka
turban
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en turban | turbanen | turbaner | turbanene |
Opphav
samme opprinnelse som tulipan; gjennom tyrkisk fra persiskBetydning og bruk
orientalsk hodeplagg for menn, som består av et tøystykke som er viklet om hodet