Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
28 treff
Bokmålsordboka
13
oppslagsord
hipp
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
Hieb
‘hogg, slag’
Betydning og bruk
spydig bemerkning
Eksempel
gi en et
hipp
;
det var et
hipp
til meg
Artikkelside
hipp
2
II
substantiv
ubøyelig
Opphav
trolig
av
lavtysk
hippen
‘hoppe’
Faste uttrykk
hipp som happ
det ene like godt som det andre
;
ett og det samme
det blir litt hipp som happ hvem vi velger
Artikkelside
hipp
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
engelsk
Betydning og bruk
som er i skuddet
;
moteriktig,
inne
(6)
Eksempel
være vokalist i et hipt band
;
vanke på de
hippeste
utestedene
Artikkelside
hipp
4
IV
interjeksjon
Opphav
av
engelsk
hip
Betydning og bruk
brukt foran ‘hurra’:
Eksempel
hipp
,
hipp
hurra!
Artikkelside
hipp som happ
Betydning og bruk
det ene like godt som det andre
;
ett og det samme
;
Sjå:
happ
,
hipp
Eksempel
det blir litt hipp som happ hvem vi velger
Artikkelside
være ett fett
Betydning og bruk
være hipp som happ
;
være likegyldig
;
Sjå:
fett
Artikkelside
komme ut på ett
Betydning og bruk
være hipp som happ
;
Se:
en
,
ut
Artikkelside
snert
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
snerte
Betydning og bruk
ytterste ende, snipp
Eksempel
svepe
snert
skimt
så vidt se
snerten
av en
slag
(
1
I)
,
rapp
(
4
IV)
Eksempel
få en
snert
av pisken
finte
(
1
I
, 2)
,
hipp
(
1
I)
noen satiriske
snert
kraft
(
1
I)
,
klem
Eksempel
et slag med
snert
i
brodd
et innlegg med
snert
i
Artikkelside
hurra
2
II
interjeksjon
Opphav
av
engelsk
hurrah
og
tysk
hurra
Betydning og bruk
utrop brukt for å uttrykke hyllest eller glede
Eksempel
de ropte
hurra
for jubilanten
;
hipp, hipp
hurra
,
hurra
,
hurra
!
hurra
, nå er vi endelig ferdige!
Faste uttrykk
ikke noe å rope hurra for
ikke noe å skryte av
Artikkelside
happ
substantiv
ubøyelig
Faste uttrykk
hipp som happ
det ene like godt som det andre
;
ett og det samme
det blir litt hipp som happ hvem vi velger
Artikkelside
Nynorskordboka
15
oppslagsord
hipp
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
tysk
Hieb
‘hogg, slag’
Tyding og bruk
finte
(
1
I)
,
smekk
(
1
I
, 1)
,
snert
(3)
Artikkelside
hipp
2
II
substantiv
ubøyeleg
Opphav
truleg av
lågtysk
hippen
‘hoppe’
Faste uttrykk
hipp som happ
det eine like godt som det andre
;
eitt og det same
det er hipp som happ for meg kva vi gjer
Artikkelside
hipp
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
som er i skotet
;
inne
(6)
Døme
hippe kafear
Artikkelside
hipp
4
IV
interjeksjon
Opphav
av
engelsk
hip
Tyding og bruk
brukt føre ‘hurra’
Døme
hipp, hipp hurra!
Artikkelside
kome ut på eitt
Tyding og bruk
vere hipp som happ
;
Sjå:
ein
Artikkelside
hipp som happ
Tyding og bruk
det eine like godt som det andre
;
eitt og det same
;
Sjå:
happ
,
hipp
Døme
det er hipp som happ for meg kva vi gjer
Artikkelside
vere eitt feitt
Tyding og bruk
kome ut på eitt
;
vere hipp som happ
;
Sjå:
feitt
Artikkelside
ytt som bytt
Tyding og bruk
hipp som happ
;
Sjå:
yte
Artikkelside
snert
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
snerte
(
1
I)
Tyding og bruk
ytste ende
;
snipp
(
1
I)
,
tipp
(
1
I)
Døme
svepesnert
skimt
så vidt sjå snerten av ein
slag
(
1
I)
,
smekk
(
1
I
, 1)
Døme
få ein snert av pisken
finte
(
1
I)
,
hipp
(
1
I)
,
stikk
(
1
I)
eit kåseri med satiriske snertar
klem
,
kraft
(
1
I)
Døme
eit slag med snert i
brodd
eit innlegg med snert
Artikkelside
yte
2
II
yta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ýta
‘skuve, setje ut’
;
av
ut
Tyding og bruk
flytte
;
skuve
,
støyte
Døme
yte på seg
;
han ytte seg fram med to stavar
;
han ytte meg mest i koll
;
han vart ytt av krakken
avhende, late frå seg, gje til nokon annan
;
selje
(
2
II)
Døme
yte frå seg garden
;
har ein noko å yte, er det mest ingen ting å få for det
refleksivt
:
han måtte yte seg med dyra etter han vart kleinhelsa
i
uttrykk
:
bruke
;
nytte ut
Døme
vi yter stokken betre når vi skjer han slik
gjere
,
klare
(
3
III)
,
prestere
,
utføre
(
2
II)
,
gje
Døme
yte sitt beste i konkurransen
;
han hadde ytt godt arbeid i laget
;
motoren yter 70 hk
;
han hadde ikkje eitt ord å yte
–
han hadde ingen ting å seie
gje, gje tilskot til, svare, greie
Døme
yte nokon rettferd, ære
;
yte lån, tilskot
;
yte hjelp
;
yte skatt
Faste uttrykk
yte seg med
kvitte seg med
han måtte yte seg med dyra etter han vart kleinhelsa
ytt som bytt
hipp som happ
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100