Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
49 treff
Bokmålsordboka
28
oppslagsord
hete
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hita
;
av
het
Betydning og bruk
varme (opp)
Eksempel
sola
hetet
opp svabergene
gi varme
Eksempel
det
hetet
godt fra ovnen
Artikkelside
hete
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
heita
Betydning og bruk
ha som navn
Eksempel
jeg
heter
Leah, hva
heter
du?
han
heter
Christian etter bestefaren
;
hva het firmaet du arbeidet for?
hovedstaden i Norge
heter
Oslo
;
det fjellet der
heter
Svartkollen
;
avisen heter Nordlys
;
det er så sant som jeg
heter
Eva
kalles
(2)
Eksempel
det er noe som heter anstendighet
;
det er ikke noe som heter gidder ikke, kom igjen!
være levende interessert i alt som
heter
teater og ballett
;
hun kan ikke eie det som
heter
samvittighet
;
sykdommen tappet meg for alt som heter energi
ha som (korrekt) språklig betegnelse
Eksempel
hva
heter
det på norsk?
det
heter
‘nitid’, ikke ‘nitidig’
Faste uttrykk
hete seg
bli sagt
det heter seg at han dro til Amerika
som det heter
som det blir kalt
;
som det ofte blir sagt
hun er designer, som det heter
;
ærlighet varer lengst, som det heter
Artikkelside
hete
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hiti
Betydning og bruk
sterk varme
Eksempel
heten
fra ovnen
;
midt på dagen var
heten
plagsom
Faste uttrykk
i kampens hete
i en opphisset situasjon der en slåss for egne saker og meninger
boka ble skrevet i kampens hete
Artikkelside
het
,
heit
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
heitr
Betydning og bruk
svært varm
Eksempel
en
het
dag
;
fyll koppen med hett vann
;
gutten må ha feber, han er så
het
;
den heteste sommeren på mange år
intens
(1)
,
heftig
(1)
,
inderlig
(1)
Eksempel
en
het
diskusjon
;
het
kjærlighet
;
det er svært så
hett
det er mellom dem
brukt som adverb:
gå hett for seg
mye omtalt
;
populær
(1)
Eksempel
det heteste bandet på festivalen
;
hun er et hett navn i media om dagen
heftig
(1)
;
lidenskapelig
Eksempel
ha hett blod
;
en het kar
brukt i banning
Eksempel
hva i heteste helvete er det du finner på?
hva i heteste har skjedd her?
Faste uttrykk
bli het om ørene
bli opphisset
få det hett
få det svært vanskelig
han kommer til å få det hett når dette blir oppdaget
het i toppen
sint
hun ble het i toppen da hun oppdaget hva barna hadde gjort
Artikkelside
ulidelig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
lide
Betydning og bruk
uutholdelig
,
plagsom
Eksempel
ulidelig
hete
som adverb
:
Eksempel
ulidelig
spennende
Artikkelside
tjærebrenning
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
særlig om eldre forhold: det å lage tjære ved å hete opp
tyri
Artikkelside
utålelig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ikke er til å tåle eller utstå
;
uutholdelig
Eksempel
en
utålelig
hete
;
leve under utålelige forhold
irriterende,
frastøtende
Eksempel
en
utålelig
lømmel
;
vise en utålelig arroganse
Artikkelside
uselvstendig verb
Betydning og bruk
verb som ikke kan stå alene uten
predikativ
(
1
I)
;
Se:
uselvstendig
,
verb
Eksempel
'hete' er et uselvstendig verb
Artikkelside
som det heter
Betydning og bruk
som det blir kalt
;
som det ofte blir sagt
;
Se:
hete
Eksempel
hun er designer, som det heter
;
ærlighet varer lengst, som det heter
Artikkelside
hete seg
Betydning og bruk
bli sagt
;
Se:
hete
Eksempel
det heter seg at han dro til Amerika
Artikkelside
Nynorskordboka
21
oppslagsord
hete
3
III
heta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
hita
;
av
heit
Tyding og bruk
gjere varm
;
heite
(
4
IV
, 1)
Døme
hete vatnet
gje varme
;
stråle ut
Døme
omnen hetar
brenne
(
2
II
, 4)
,
svi
(
1
I
, 2)
Døme
det hetar i kjakane
Artikkelside
hete
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hita
Tyding og bruk
det å gjere
heit
(1)
;
oppheting (
til dømes
av jern i smia)
Døme
det er gjort med tre heter
tid som jernet held seg smivarmt
strid
(
1
I
, 2)
;
ri
(
1
I
, 1)
Døme
det vart ei hard hete
Artikkelside
hete
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hiti
Tyding og bruk
sterk varme
Døme
heten vart snart plagsam
Faste uttrykk
i kampens hete
i ein opphissa situasjon der ein slåss for eigne saker og meiningar
det var mykje som kom fram i kampens hete
Artikkelside
tjørebrenning
,
tjærebrenning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
særleg
om
eldre
forhold
: det å lage
tjøre
(
1
I)
ved å hete opp
tyri
Artikkelside
overopphete
overoppheta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
hete for sterkt opp
Døme
rommet var overoppheta av sola
Faste uttrykk
overoppheta økonomi
økonomi som er prega av for stor aktivitet
Artikkelside
kamp
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
campus
‘(slag)mark’
Tyding og bruk
fiendtleg samanstøyt
;
slag, strid
Døme
vere i kamp
;
ein kamp på liv og død
;
rundt 1000 soldatar fall i kamp
;
kampane ved Verdun
som etterledd i ord som
frigjeringskamp
slagsmål
Døme
det vart ein kamp på tørre nevane
som etterledd i ord som
nevekamp
slåstkamp
i idrett: konkurranse, kappestrid
Døme
ein kamp mellom Viking og Brann
som etterledd i ord som
fotballkamp
landskamp
krafttak for å oppnå noko eller vinne over noko eller nokon
;
konflikt eller motsetnad mellom stridande interesser
Døme
kjempe ein kamp for å bli trudd
;
det er kamp om studieplassar
;
kampen mot fattigdom
;
mane til kamp mot korrupsjon
;
mange gjev opp utan kamp
;
ein kamp mellom by og land
som etterledd i ord som
klassekamp
maktkamp
valkamp
Faste uttrykk
gje opp kampen
gje opp å kjempe
i kampens hete
i ein opphissa situasjon der ein slåss for eigne saker og meiningar
det var mykje som kom fram i kampens hete
kamp på kniven
hard kamp
det er ein kamp på kniven for å halde på lokalsjukehusa
kampen for tilværet
kampen for å overleve
ta opp kampen
begynne å kjempe
Artikkelside
hissig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
tysk
hitzig
, av
Hitze
‘hete’
Tyding og bruk
oppsett på
;
ivrig
Døme
hissig til å arbeide
;
vere hissig på å bli ferdig
bråsint, oppfarande
Døme
vere hissig av seg
;
ein hissig diskusjon
;
høyre hissige stemmer
om strid:
ofseleg
,
kvass
(
2
II)
,
kraftig
Døme
ein hissig kamp
om sår, verk
og liknande
: hoven, ill, raud og varm
Faste uttrykk
hissig på grauten
ivrig etter å oppnå noko
;
pågåande, motivert
Artikkelside
hisse
hissa
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
hitzen
,
hissen
‘drive fram’
;
av
tysk
hitzen
‘hete opp’
Tyding og bruk
drive, eggje til å jage
eller
til å gjere åtak
Døme
hisse hunden på nokon
eggje til kamp eller åtak
Døme
hisse nokon til kamp
vekkje lidenskap
;
øse opp
brukt som adjektiv
hissande rytmar
Faste uttrykk
hisse opp
få til å bli opphissa eller oppøst
ho klarte å hisse opp sjefen
hisse seg opp
bli sint eller oppøst
han har lett for å hisse seg opp
Artikkelside
silisiumkarbid
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
svært hardt stoff som ein lagar med å hete opp
kvarts
og
karbon
(
2
II)
i ein elektrisk omn
;
karborundum
Artikkelside
i kampens hete
Tyding og bruk
i ein opphissa situasjon der ein slåss for eigne saker og meiningar
;
Sjå:
hete
,
kamp
Døme
det var mykje som kom fram i kampens hete
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100