Nynorskordboka
tyri
substantiv inkjekjønn eller hankjønn
kjønn | eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
hankjønn | ein tyri | tyrien | tyriar | tyriane |
inkjekjønn | eit tyri | tyriet | tyri | tyria |
Opphav
norrønt tyri n, tyrviðr m; samanheng med tjøre (1Tyding og bruk
daud furuved som inneheld mykje harpiks og terpentinstoff og derfor brenn lett;
feit ved