Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
231 treff

Bokmålsordboka 83 oppslagsord

hest

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hestr

Betydning og bruk

  1. hovdyr av slekta Equus som blir brukt til trekkdyr, ridedyr eller kløvdyr;
    Equus caballus
    Eksempel
    • kjøre med hest og vogn;
    • sitte til hest;
    • slite som en hest
  2. hanndyr av hest (1)
    Eksempel
    • er det merr eller hest?
  3. i sjakk: springer (1)
    Eksempel
    • slå med hesten
  4. gymnastikkapparat med fire bein til å hoppe over;
    jamfør bøylehest
  5. Eksempel
    • en motor på 100 hester;
    • en 100 hesters motor
  6. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner visse dyr
  7. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner mennesker
  8. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner gjenstander

Faste uttrykk

  • apostlenes hester
    føttene
    • bruke apostlenes hester av klimahensyn
  • ikke ti ville hester
    absolutt ingen eller ingenting
    • ikke ti ville hester skal få meg til å gjøre det
  • komme seg opp på hesten igjen
    prøve på nytt etter et nederlag
    • det var godt å komme seg opp på hesten igjen og levere en god kamp
  • satse på feil hest
    gå inn for noe som viser seg å bli mislykket
  • sette seg på sin høye hest
    opptre hovent, overlegent
  • trojansk hest
    • (opphavlig om den hule trehesten som grekerne gjemte seg i slik at de kunne bli brakt skjult inn i Troja) fiendtlig person, gruppe eller element som fins i hemmelighet og som kan vise seg å være farlig for omgivelsene
    • skadelig programkode som er skjult i et legitimt dataprogram
Artikkelside

ritt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk, av reiten ‘ri’

Betydning og bruk

  1. ridning, ridetur
    Eksempel
    • hesten var svett etter rittet
  2. sykkelløp, sykkelkonkurranse
    Eksempel
    • ‘England rundt’ er et ritt for amatører
Artikkelside

brenngod

adjektiv

Betydning og bruk

svært god;
jamfør brenn- (2)
Eksempel
  • hesten var brenngod og vant løpet
Artikkelside

lugg 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

trolig opprinnelig ‘noe som henger slapt ned’

Betydning og bruk

hår som henger ned i pannen
Eksempel
  • ha lys lugg;
  • klippe bare luggen;
  • ta hesten i luggen
Artikkelside

odds

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk, trolig lånt fra norrønt; samme opprinnelse som odde (2

Betydning og bruk

  1. det antall ganger gevinsten er større enn innsatsen ved totalisatorspill
    Eksempel
    • hesten gav dagens høyeste odds
  2. forventet mulighet til å lykkes med noe;
    Eksempel
    • ha alle odds mot seg;
    • laget tapte mot alle odds
Artikkelside

piske

verb

Betydning og bruk

  1. slå med pisk
    Eksempel
    • piske på hesten;
    • piske noen som straff
  2. slå som piskeslag
    Eksempel
    • regnet pisket på ruta;
    • grenene pisket i vinden
  3. bruke visp;
    vispe
    Eksempel
    • piske eggedosis

Faste uttrykk

  • piske opp
    hisse opp
    • piske opp stemningen
  • som et pisket skinn
    på en travel måte
    • hun springer rundt som et pisket skinn
Artikkelside

piskesnert

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. slag av pisk (1, 1);
    jamfør snert (3)
    Eksempel
    • han lot hesten smake piskesnerten
  2. i overført betydning: hard og kritiserende ytring eller opprivende hending
    Eksempel
    • skribenten har fått føle piskesnerten

Faste uttrykk

  • som en piskesnert
    brått, uventet og sårende
    • ordene rammet som en piskesnert
Artikkelside

mule 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt múli; jamfør munn

Betydning og bruk

  1. munnparti hos visse større dyr, særlig drøvtyggere og hest
    Eksempel
    • klappe hesten på mulen
  2. åpning på pose eller sekk
Artikkelside

ore

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med gammelsvensk arþa ‘vidjehank’

Betydning og bruk

på hestesele: gjennomhullet jernstykke eller løkkeformet lærstropp som går ut fra oreringen og fører trekkraft fra hesten til lasset
Artikkelside

lunke 2

verb

Opphav

beslektet med svensk lunka ‘løpe langsomt’ og latin languere ‘være slapp’

Betydning og bruk

gå langsomt;
Eksempel
  • hesten lunket av gårde
Artikkelside

Nynorskordboka 148 oppslagsord

hest

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hestr

Tyding og bruk

  1. hovdyr av slekta Equus som blir brukt til trekk-, ride- og kløvdyr;
    Equus caballus
    Døme
    • køyre med hest og vogn;
    • sitje til hest;
    • slite som ein hest
  2. hanndyr av hest (1)
    Døme
    • var det hest eller merr?
  3. i sjakk: springar (2)
  4. gymnastikkapparat med fire bein til å hoppe over;
    jamfør bøylehest
  5. Døme
    • ein motor på 10 hestar
  6. brukt som etterledd i samansetningar som nemner visse dyr
  7. brukt som etterledd i samansetningar som nemner menneske
  8. brukt som etterledd i samansetningar som nemner ting

Faste uttrykk

  • apostlanes hestar
    føtene
    • ta i bruk apostlanes hestar av klimaomsyn
  • ikkje ti ville hestar
    absolutt ingen eller ingenting
    • ikkje ti ville hestar kunne få henne til å gå dit
  • kome seg opp på hesten igjen
    prøve på nytt etter eit nederlag
    • laget satsar på å kome seg opp på hesten igjen etter tapet på heimebane
  • satse på feil hest
    gå inn for noko som viser seg å bli mislykka
  • setje seg på sin høge hest
    te seg på ein overlegen, hoven måte
  • trojansk hest
    • (opphavleg om den hole trehesten som grekarane gøymde seg i slik at dei kunne koma skjult inn i Troja) fiendsleg element, person eller gruppe som finst i løynd og som kan vise seg å vere farleg for omgjevnadene
    • skadeleg programkode som er skjult i eit legitimt dataprogram
Artikkelside

ritt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk, av reiten ‘ri’

Tyding og bruk

  1. riding, ridetur
    Døme
    • hesten var sveitt etter rittet
  2. sykkelkonkurranse, sykkelløp
Artikkelside

rise 3

risa

verb

Opphav

norrønt rísa

Tyding og bruk

  1. reise seg, stå opp
    Døme
    • rise opp av senga;
    • hesten reis på bakføtene
  2. nå høgt opp eller langt fram;
    Døme
    • høyet ris i lasset
Artikkelside

brenngod

adjektiv

Tyding og bruk

svært god;
jamfør brenn- (2)
Døme
  • på sitt beste er hesten brenngod
Artikkelside

plass

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt plaz, gjennom lågtysk, frå latin platea ‘brei gate’; samanheng med plate

Tyding og bruk

  1. ope område i by, omgjeve av bygningar og ofte med benker, planter og liknande
    Døme
    • byen har mange fine plassar
  2. større, ope område som blir brukt til eit særskilt føremål
  3. stad der nokon driv ei viss verksemd
  4. Døme
    • kome til ein ny plass;
    • langs vegen var det mange fine plassar der vi kunne raste
  5. om eldre forhold: husmannsplass
  6. avgrensa stad der ein kan sitje, stå eller liggje
    Døme
    • hesten står på plassen sin i stallen;
    • det er framleis ledige plassar på toget
  7. stad der noko høyrer til eller skal vere
    Døme
    • ho fekk plass på studiet i Bergen
  8. volum eller areal som trengst eller kan fyllast;
    Døme
    • ha god plass;
    • det var ikkje plass til dei på bussen
  9. posisjon, rang;
    plassering
    Døme
    • ha ein framskoten plass i partiet;
    • ho kom på andre plass i NM

Faste uttrykk

  • falle på plass
    ordne seg;
    bli klar
    • viss finansieringa fell på plass, blir brua ferdig om to år
  • setje på plass
    • snakke nokon til rette;
      stramme opp, refse
      • ho sette motdebattantane på plass
    • gjere det klart korleis ting skal vere
      • setja tinga på plass
  • ta plass
    setje seg;
    stille seg opp
  • vere på sin plass
    vere passande, relevant eller liknande
    • orsakinga var heilt på sin plass
Artikkelside

lugg 1

substantiv hankjønn

Opphav

truleg opphavleg ‘noko som heng slapt ned’

Tyding og bruk

hår som heng ned i panna
Døme
  • klippe berre luggen;
  • ha lys lugg;
  • ta hesten i luggen
Artikkelside

okse

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt oxi, uxi

Tyding og bruk

  1. hanndyr av storfe;
    Døme
    • dei har tre kyr og ein okse
  2. Døme
    • ete okse og svin
  3. hanndyr av elg eller rein
  4. hanndyr av kval
  5. dyr av oksefamilien
  6. hinder i sprangriding
    Døme
    • få hesten til å hoppe over ein okse

Faste uttrykk

  • sterk som ein okse
    svært sterk
Artikkelside

overta, overtake

overtaka

verb

Tyding og bruk

  1. få eller ta til eige (eller ta i bruk) noko som ein annan har ått (eller brukt);
    ta over drift av
    Døme
    • overta farsgarden
  2. ta på seg ansvar, oppgåve eller liknande som ein annan har hatt før;
    gå inn i stilling, verv eller liknande etter ein annan
    Døme
    • overta ansvaret for noko;
    • overta som styrar
  3. kome i staden for;
    fylle plassen til
    Døme
    • tida da traktoren overtok for hesten
Artikkelside

nykke 2, nykkje 1

nykka, nykkja

verb

Opphav

norrønt hnykkja

Tyding og bruk

dra snøgt eller brått;
rykkje, nappe
Døme
  • hesten nykte i taumane;
  • nykke til
Artikkelside

ore 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med gammalsvensk arþa ‘vidjehonk’

Tyding og bruk

på hestesele: gjennomhola jernstykke eller lykkjeforma lêrstropp som går ut frå oreringen og fører over dragkraft frå hesten til lasset
Artikkelside
Side 1 av 15