Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

hastig

adjektiv

Opphav

av lavtysk hastich; jamfør hast

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • saken fikk en hastig ende;
    • legen tok en hastig avgjørelse
    • brukt som adverb
      • hjertet slo hastig;
      • hun snudde seg hastig
  2. Eksempel
    • jeg er kanskje litt hastig av meg

hastverksarbeid

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

arbeid som er for hastig og unøyaktig gjort
Eksempel
  • boka bærer preg av å være et hastverksarbeid

svip

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt svipr ‘hastig glimt’

Betydning og bruk

Eksempel
  • sønnen har en svip av faren;
  • språket hans har en svip av trøndersk;
  • maleriene hans har en særmerkt svip

skyndsom

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • en skyndsom flukt;
  • lure seg skyndsomt unna

brå

adjektiv

Opphav

norrønt bráðr ‘hissig, hastig’

Betydning og bruk

  1. rask (2, 1), plutselig
    Eksempel
    • gjøre en brå bevegelse;
    • en brå død
    • brukt som adverb
      • bli brått syk;
      • oppsigelsen kom brått
  2. om person: utålmodig, snarsint
    Eksempel
    • være brå av seg

adjø 1

substantiv intetkjønn

Uttale

adjøˊ

Opphav

substantivering av adjø (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • et hastig adjø

Nynorskordboka 6 oppslagsord

hastig

adjektiv

Opphav

av lågtysk hastich; jamfør hast

Tyding og bruk

  1. Døme
    • saka fikk ein hastig ende;
    • dei tok eit hastig farvel
    • brukt som adverb
      • ho snudde seg hastig;
      • hjartet slo hastig
  2. Døme
    • ho er noko hastig av seg
  3. ihuga etter å bli ferdig eller kome av stad;

hastverksarbeid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

arbeid som er for hastig og unøyaktig gjort
Døme
  • boka er eit hastverksarbeid

snarsinna, snarsint

adjektiv

Tyding og bruk

som har lett for å bli sint;

bråkast

substantiv inkjekjønn

Opphav

av brå- og kast

Tyding og bruk

  1. hastig rørsle
    Døme
    • ho gjorde eit bråkast med hovudet
  2. Døme
    • vere i ein posisjon som ikkje innbyr til radikale bråkast

brå 2

adjektiv

Opphav

norrønt bráðr ‘hissig,hastig’

Tyding og bruk

  1. som kjem eller hender snøgt og uventa;
    Døme
    • ei brå avgjerd;
    • ein brå overgang
    • brukt som adverb
      • ha brått om;
      • bli brått sjuk;
      • kome brått på
  2. om person: som ikkje kan vente;
    Døme
    • han var brå av seg

adjø 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

adjøˊ

Opphav

substantivering av adjø (2

Tyding og bruk

Døme
  • eit hastig adjø