Avansert søk

17 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

høyesterett, høgsterett

substantiv hankjønn

Opphav

av høy (2 og rett (2

Betydning og bruk

øverste rettsinstans;
øverste domstol i et land
Eksempel
  • Høyesterett i Norge;
  • anke en sak til Høyesterett;
  • USAs høyesterett

stadfeste

verb

Opphav

av stad ‘sted’ og II feste

Betydning og bruk

bekrefte eller fastslå at noe er gyldig;
Eksempel
  • Høyesterett stadfestet dommen;
  • meldingen er ikke stadfestet

underkjenne

verb

Betydning og bruk

  1. erklære ugyldig
    Eksempel
    • dommen ble underkjent av Høyesterett
  2. verdsette for lavt;
    Eksempel
    • underkjenne betydningen av noe

høyesterettsjustitiarius, høgsterettsjustitiarius

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tittel på lederen av Høyesterett

høyesterettsadvokat, høgsterettsadvokat

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

eldre betegnelse for advokater med rett til å prosedere for Høyesterett

innanke

verb

Betydning og bruk

bringe inn for høyere (retts)instans
Eksempel
  • innanke dommen for Høyesterett

riksrett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

domstol som dømmer i saker reist mot statsråder og medlemmer av Stortinget og Høyesterett for straffbare forhold i tjenesten

riksrettstiltale

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tiltale reist mot statsråd eller medlem av Stortinget eller Høyesterett;
jamfør riksrett

høyesterettsdommer, høgsterettsdommer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dommer (1) i Høyesterett

prøvesak

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. hver av to saker som en advokat må føre som prøve for å kunne føre saker for Høyesterett
  2. sak som fungerer som en test, og der utfallet får betydning for andre saker senere

Nynorskordboka 0 oppslagsord