Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
34 treff
Bokmålsordboka
26
oppslagsord
høydepunkt
,
høgdepunkt
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
klimaks
i et forløp
Eksempel
festen nådde sitt
høydepunkt
da sjampanjen ble servert
Artikkelside
topp
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
toppr
;
beslektet
med
tupp
(
1
I)
Betydning og bruk
øverste del av noe
Eksempel
toppen av bakken
som etterledd i
fjelltopp
tretopp
hode
(1)
Eksempel
være ør i
toppen
;
fra
topp
til tå
kort
overdel
samling av hår
eller
fjær på hode på menneske
eller
dyr
som etterledd i
fjærtopp
hårtopp
øverste sjikt
Eksempel
toppene
i næringslivet
høydepunkt
Eksempel
ulykkesstatistikken nådde en ny
topp
i august
høyeste grad
;
maksimum
dette er toppen (av hva man skal finne seg i)
i bestemt form entall brukt som
adverb
: høyst
;
maksimalt
Eksempel
det var
toppen
to passasjerer i hver bil
Faste uttrykk
gå til topps
seire
(1)
,
vinne
(
3
III
, 1)
på topp
på høyeste og beste nivå
formen er på topp
på toppen
i tillegg til noe (allerede bra eller dårlig)
på toppen av det hele gikk han ut med skolens høyeste karakterer
;
på toppen av alt fikk jeg avslag på søknaden
;
og hun fikk lønnsforhøyelse på toppen
ti på topp
de ti mest populære
toppen av isfjellet
det lille som kommer til syne, som en kjenner til (fordi det aller meste av isfjellet ligger under vann)
toppen på kransekaka
også
i overført betydning
: det beste, likeste av noe
være i toppen
være den beste eller blant de beste
de er i toppen av serien
være på toppen
være best
Artikkelside
optimum
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
optimus
‘best’
Betydning og bruk
best mulig tilstand
eller
vilkår for en utvikling, vekst
eller lignende
;
høydepunkt
Eksempel
landet har nådd sitt økonomiske
optimum
Artikkelside
kulminering
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
høydepunkt
i et forløp eller en utvikling
høyeste eller laveste punktet på banen til et
himmellegeme
Artikkelside
orgasme
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
, av
organ
‘svulme’
Betydning og bruk
høydepunkt av lystfølelse under seksuell opphisselse
;
seksuell utløsning
Artikkelside
maksimum
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
maximus
;
gjennom
maksimal
Betydning og bruk
høydepunkt, øvre grense
;
motsatt
minimum
Eksempel
flommen nådde sitt
maksimum
i helgen
brukt som
adverb
:
høyst
(2)
Eksempel
det tar
maksimum
fem minutter
Artikkelside
glansnummer
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kunststykke eller ferdighet som en imponerer med
;
høydepunkt
Eksempel
det er
glansnummeret
hans
;
glansnummeret
kom til slutt
Artikkelside
antiklimaks
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
‘motsatt av høydepunkt’
;
av
anti-
og
klimaks
Betydning og bruk
lavpunkt
,
nedtur
(2)
Eksempel
finalen ble et
antiklimaks
retorisk
figur
(8)
: ordning av ord fra sterkere til svakere uttrykk
;
for eksempel i
høy moral, stor innsats og ingen resultater
Artikkelside
klimaks
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
‘stige, trapp’
;
beslektet med
klima
Betydning og bruk
toppunkt på et forløp med stigende intensitet
;
høydepunkt
,
topp
(
1
I
, 5)
,
kulminasjon
(1)
Eksempel
konflikten nådde i går et foreløpig
klimaks
;
dramaet når sitt
klimaks
i siste akt
Artikkelside
kokepunkt
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
temperatur der et stoff går over fra flytende form til gass (ved et bestemt trykk)
i overført betydning
: mest intense grad
;
bristepunkt, høydepunkt
Eksempel
stemningen nærmet seg
kokepunktet
Artikkelside
Nynorskordboka
8
oppslagsord
endepunkt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stad eller punkt der noko endar
Døme
endepunktet på jernbana
;
endepunktet for den mellomnorske perioden
Artikkelside
mål
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mál
Tyding og bruk
storleik, dimensjon
eller
mengd som er oppmerkt
eller
uttrykt i visse måleiningar
Døme
måla er oppgjevne i meter
;
innvendige mål på eit husvære
;
ta mål av nokon til klede
som etterledd i ord som
augemål
flatemål
minstemål
tverrmål
måleining
Døme
ohm er eit mål for elektrisk motstand
som etterledd i ord som
kubikkmål
kryddermål
måleining som er sett lik 1000
m
2
;
dekar
Døme
tomta er på 0,8 mål
reiskap til å måle med
som etterledd i ord som
lengdemål
litermål
metermål
mengd som svarer til eit målekar
Døme
bruke sju mål kaffi til ein liter vatn
;
eit toppa mål
i
matematikk
: storleik som går opp i ein annan utan rest
Døme
10 er største felles mål for 20 og 30
øvre grense eller merke
;
avgrensing
som etterledd i ord som
flodmål
magemål
merke eller område å skyte eller gå til åtak på
Døme
treffe målet
;
militære mål
område som det gjeld å få ballen inn i i ballspel
Døme
setje ballen i mål
skåring
Døme
skåre mål
;
Brann tapte kampen med eitt mål
linje som det gjeld å nå fram til, særleg i idrettstevlingar
Døme
kome i mål på idealtid
;
leie frå start til mål
noko ein arbeider for, strever etter å oppnå
;
føremål, plan, meining
;
jamfør
målsetjing
Døme
setje seg eit mål
;
vere ved målet
;
målet orsakar måten
;
nå målet om full barnehagedekning
som etterledd i ord som
ynskjemål
stad ein vil nå fram til på ei reise
;
endepunkt
Døme
ei ferd mot ukjent mål
som etterledd i ord som
reisemål
brukt som etterledd i ord som nemner tid eller tidspunkt
i ord som
sommarmål
åremål
måltid
Døme
ete tre mål om dagen
;
ete mellom måla
;
kome heim til måls
som etterledd i ord som
mellommål
mjølkemengd i ei mjølking av eitt dyr
eller
av ein heil buskap
;
ein gongs mjølking
;
jamfør
kveldsmål
(2)
Døme
kua mjølkar sju liter mjølk i målet
Faste uttrykk
bak mål
fjernt frå all fornuft
;
dumt
forslaget er heilt bak mål
gje godt mål
måle rikeleg
halde mål
vere stor nok eller bra nok
tekstane heldt ikkje mål
i fullt mål
rikeleg, fullstendig
mål og måte
måtehald
alt med mål og måte
;
han snakkar utan mål og måte
målet helgar/heilagar middelet
eit godt føremål rettferdiggjer det å bruke uheldige eller umoralske framgangsmåtar
målet er fullt
grensa er nådd
skyte over mål
bruke for sterke middel og derfor mislykkast
;
overdrive
kritikken skaut over mål
stå i mål
vere målvakt
ta mål av nokon
måle nokon med auga
;
mønstre
(1)
nokon
dei tok mål av kvarandre
ta mål av seg
bestemme seg for
;
setje seg føre
ho tok mål av seg til noko stort
utan mål og med
utan plan og føremål
vimse rundt utan mål og med
utan mål og meining
utan plan og føremål
skrolle på mobilen utan mål og meining
vegen er målet
prosessen er viktigare enn kva ein kjem fram til
Artikkelside
like
4
IV
adverb
Opphav
norrønt
líka
;
jamfør
lik
(
3
III)
Tyding og bruk
i same mon, like mykje
Døme
dei er like gamle
;
ho er like stor som eg
;
gje begge barna like mykje
;
ho vart like glad som eg
;
du kan like godt gje opp med ein gong
tett, rett, nær
Døme
det var like før bomba sprang
;
like etter kom gutane
;
like framfor inngangen
fullt ut, fullstendig, aldeles
;
heilt
(
1
I)
Døme
sove like til klokka ni
;
fare like til byen
;
køyre like fram til hytta
direkte, rett
Døme
gå like heim
Faste uttrykk
like fram
utan avbrot heilt til (eit endepunkt)
frå krigen og like fram til i dag
;
dei gjekk like fram mot stupet
rett og slett, beint fram
;
likefram
(3)
han spurde meg like fram kva eg meinte
like fullt
kor som er
;
likevel, enda
konklusjonen er like fullt krystallklar
;
dei ville ikkje, men like fullt reiste dei
like glad
glad i same mon som
ho vart like glad som eg
utan engasjement
eller
interesse
;
likeglad
eg var blitt like glad med korleis det skulle ende
like sæl
nøgd i same grad
han var like sæl uansett korleis resultatet vart
utan engasjement
eller
interesse
;
likesæl
,
likeglad
like ved
i nærleiken
ho parkerte i ei gate like ved
vere like klok
skjøne like lite som før (etter eit svar, ei forklaring eller liknande)
etter å ha kika på kartet var dei like kloke
vere like langt
vere tilbake til utgangspunktet
da er vi like langt
Artikkelside
lengd
,
lengde
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lengd
, av
lang
Tyding og bruk
avstand mellom to endepunkt
;
langside
;
lengderetning
;
til skilnad frå
høgd
(1)
og
breidd
(
1
I
, 1)
Døme
måle lengda og breidda på eit rom
som etterledd i ord som
armlengd
bølgjelengd
kabellengd
stykke av noko langt og smalt
Døme
kappe ein stokk opp i lengder på 60 cm
så lang tid som noko varer
avstand frå nullmeridianen til ein stad, målt i grader på ekvator
;
jamfør
breidd
(
1
I
, 4)
Døme
Vardø ligg på 31° austleg lengd
Faste uttrykk
i lengda
på lang sikt
;
etter som tida går
dette går ikkje i lengda
strekkje seg i lengda
vekse seg høgare
Artikkelside
ende
4
IV
enda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
enda
;
av
ende
(
1
I)
Tyding og bruk
gjere slutt på
;
fullføre
,
avslutte
Døme
han enda livet sitt for eiga hand
brukt som adjektiv
flytte heim etter enda studium
ta ende
;
slutte på ein særskild måte
;
få som endepunkt
Døme
krigen enda i 1945
;
møtet enda i kaos
;
filmen endar godt
;
ordet endar på ‘t’
;
han enda som biskop
;
bilen enda i sjøen
Faste uttrykk
ende opp
til slutt vere på ein viss stad, i ein viss tilstand, i ei viss rolle
eller liknande
;
få som endeleg resultat
bilete som endar opp på internett
;
ende opp i kaos
;
stadig fleire barn endar opp med delt bustad
;
ho enda opp som gartnar
ende sine dagar
slutte å eksistere
;
døy
ho enda sine dagar i 1920
;
flyet enda sine dagar på ein fjelltopp
Artikkelside
like fram
Tyding og bruk
Sjå:
like
utan avbrot heilt til (eit endepunkt)
Døme
frå krigen og like fram til i dag
;
dei gjekk like fram mot stupet
rett og slett, beint fram
;
likefram
(3)
Døme
han spurde meg like fram kva eg meinte
Artikkelside
innkomst
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
inkomst
Tyding og bruk
det å kome inn (til mål eller eit anna endepunkt)
Døme
det var berre ca. 10 minutt til innkomsten byrja
;
det tok for lang tid frå innkomsten til operasjonen
plass for
innkomst
(1)
Døme
rundt innkomsten var det tjukt med folk
inntekt
,
innkome
(2)
Døme
ha store innkomstar
Artikkelside
sørpol
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
sør
(
1
I)
Tyding og bruk
sørleg endepunkt for jordaksen
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100