Avansert søk

28 treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

hørsel

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

evne til å høre;
Eksempel
  • ha dårlig hørsel;
  • miste hørselen

det indre øret

Betydning og bruk

del av høre organ for balanse og hørsel på innsiden av kroppen;
Se: øre

-sel 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt -sl, -sla

Betydning og bruk

suffiks brukt til å lage substantiver i hankjønn og hunkjønn, særlig av verbstammer;
i ord som ferdsel, fødsel og hørsel

smak

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. egenskap ved et stoff som gir et karakteristisk sanseinntrykk når noe, særlig mat eller drikke, kommer i berøring med sanseorganene i munnen
    Eksempel
    • vinen hadde en fyldig smak;
    • krydder med bitter smak;
    • det var vond smak på vannet
  2. evne til å fornemme søtt, salt, surt, bittert og umami;
    Eksempel
    • våre fem sanser er syn, hørsel, lukt, smak og følelse
  3. liten bit;
    Eksempel
    • få en smak av noe
  4. tilbøyelighet til å foretrekke noe framfor noe annet;
    stil
    Eksempel
    • et varemagasin med noe for enhver smak;
    • musikk i tidens smak;
    • det var smaken den gang
  5. evne til å vurdere hva som er vakkert og smakfullt;
    estetisk sans
    Eksempel
    • ha god smak

Faste uttrykk

  • falle i smak
    vekke velvilje eller velvære
    • måltidet falt i smak;
    • jeg håper at gaven faller i smak
  • få smaken på
    få lyst på mer av noe en har prøvd eller oppdaget
    • få smaken på eksotiske frukter;
    • de hadde fått smaken på suksess
  • smak og behag
    personlig foretrukken kvalitet eller egenskap
    • smak og behag kan ikke diskuteres
  • vond/flau/dårlig smak i munnen
    dårlig følelse;
    skamfølelse
    • handelen gav ham en vond smak i munnen;
    • sitte igjen etter debatten med en flau smak i munnen

sans

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin sensus ‘følelse, fornuft’, av sentire ‘føle, merke’

Betydning og bruk

  1. evne til å sanse
    Eksempel
    • de fem sansene syn, hørsel, følelse, lukt og smak;
    • ha sine sansers fulle bruk
  2. interesse, forståelse, skjønn
    Eksempel
    • ha sans for musikk;
    • ha økonomisk sans
  3. Eksempel
    • det er ikke sunn sans i det du sier

Faste uttrykk

  • ha en sjette sans
    være synsk
  • sans og samling
    evne til å forstå og tenke;
    forstand (1), bevissthet (2), fatning
    • være ved sans og samling;
    • komme til sans og samling;
    • gå fra sans og samling;
    • drikke seg fra sans og samling
  • sjuende sans
    almanakk med plass til egne notater

øre 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt eyra

Betydning og bruk

  1. hvert av to høreorganer hos mennesker og dyr, plassert på hver side av hodet
    Eksempel
    • ha store, utstående ører;
    • ha ringer i ørene;
    • en katt med dusker på ørene
  2. øre (3, 1) brukt særlig med tanke på det å få eller oppfatte hørselsinntrykk
    Eksempel
    • en svak lyd nådde ørene;
    • høre dårlig på det høyre øret;
    • ikke tro sine egne ører;
    • slikt lyder rart for et norsk øre
  3. sans, forståelse;
    Eksempel
    • ha øre for musikk
  4. utstående ørelignende del av noe;
    jamfør eseløre (2)
    Eksempel
    • ørene på en gryte

Faste uttrykk

  • bli het om ørene
    bli opphisset
  • det indre øret
    del av høre organ for balanse og hørsel på innsiden av kroppen;
    labyrint (3)
  • det ytre øret
    del av høreorgan på utsiden av kroppen
  • en skal høre mye før ørene faller av
    brukt for å uttrykke sterk forundring eller ergelse
  • få dotter i ørene
    plutselig få nedsatt hørsel en liten stund på grunn av ytre påvirkning
  • få så ørene flagrer
    bli kraftig irettesatt;
    få sterk kritikk
  • gå inn det ene øret og ut av det andre
    bli glemt like fort som en hører det
  • ha en rev bak øret
    være lur eller underfundig
  • ha ørene med seg
    følge godt med
  • holde i ørene
    passe strengt på (at en annen oppfører seg riktig)
  • ikke ville høre på det øret
    avvise noe som en annen nevner
  • ikke ørens lyd å få
    ikke mulig å høre noe på grunn av mye bakgrunnsstøy
    • det var ikke ørens lyd å få i pausen på konserten
  • komme en for øre
    få høre, få greie på (noe)
  • lukke ørene for
    late som en ikke hører eller merker noe
    • de lukket ørene for alle advarslene
  • låne øre til
    høre velvillig på
  • med et halvt øre
    uten å høre helt etter
    • lytte til radioen med et halvt øre
  • musikk i ørene
    noe en blir glad for å høre
    • denne nyheten må ha vært musikk i ørene
  • sitte med lange ører
    lytte nysgjerrig
  • skurre i ørene
    være lite troverdig
    • budskapet skurret i mine ører
  • smile fra øre til øre
    være svært blid;
    smile bredt
  • snakke/tale for døve ører
    ikke få gjennomslag for ideene sine
    • de har gode poenger, men snakker for døve ører;
    • hele karrieren har hun talt for døve ører
  • spisse ørene
    høre godt etter
    • orkesteret fikk publikum til å spisse ørene
  • til langt/godt/opp over ørene
    svært mye
    • bruke penger til langt over ørene;
    • sitte med gjeld til godt over ørene;
    • ha gjeld til opp over ørene
  • tute ørene fulle med
    stadig gjenta noe
    • eiendomsmegleren tutet oss ørene fulle med fjordutsikt;
    • vi blir tutet ørene fulle med hvor viktig valgfrihet er
  • tørr bak ørene
    voksen, erfaren
    • han er bare 20 år og knapt tørr bak ørene;
    • hun er ikke tørr bak ørene ennå

gehør

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk eller tysk ‘hørsel’

Betydning og bruk

  1. evne til å oppfatte og gjengi en tone eller melodi
    Eksempel
    • spille etter gehør
  2. Eksempel
    • vinne gehør for synspunktene sine

Faste uttrykk

  • absolutt gehør
    det å kunne bestemme tonehøyde ved hjelp av øret

fin

adjektiv

Opphav

sent norrønt fínn ‘blank, glatt’; opprinnelig av latin finis med betydning ‘avsluttet, fullendt’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en fin vin;
    • en fin løsning;
    • fine forhold;
    • fint føre;
    • ha det fint;
    • fint!
    • få noen fine dager;
    • føle seg i fin form
    • brukt som adverb:
      • greie seg fint;
      • det går fint
  2. som det er lett å like;
    behagelig, pen
    Eksempel
    • en fin gutt;
    • fine farger;
    • en fin dag;
    • fem fine ting du kan gjøre i helgen
  3. av høy ætt, fornem (2)
    Eksempel
    • være av fin familie;
    • ha fine fornemmelser
    • brukt som substantiv:
      • maten var forbeholdt de fine
    • brukt som adverb:
      • snakke fint
  4. Eksempel
    • et tvers igjennom fint menneske
    • brukt som adverb:
      • behandle noen fint
  5. varsom, taktfull
    Eksempel
    • de har tatt imot henne på en fin måte
  6. brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
    Eksempel
    • du er meg en fin en
  7. tynn, spe
    Eksempel
    • fin tråd
  8. glatt, jevn
    Eksempel
    • fin hud
  9. småkornet, findelt
    Eksempel
    • fin sand;
    • fint mel;
    • fin netting
    • brukt som adverb:
      • hakke noe fint
  10. følsom, nøyaktig
    Eksempel
    • ha en fin hørsel;
    • fine nyanser;
    • fine målinger;
    • fint håndarbeid tar tid
    • brukt som adverb:
      • fint gradert
  11. Eksempel
    • fint gull
  12. brukt som forsterkende adverb: helt, pent
    Eksempel
    • han var fint nødt til å følge rådet

Faste uttrykk

  • fin i farten
    beruset
    • han er allerede fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitte fint i det
    være ille ute

døv

adjektiv

Opphav

norrønt daufr; beslektet med doven

Betydning og bruk

  1. som mangler hørsel
    Eksempel
    • være døv fra fødselen av
    • brukt som substantiv:
      • blinde og døve
  2. i overført betydning: som ikke tar hensyn til kritikk eller motforestillinger
    Eksempel
    • være fullstendig døv for motargumenter;
    • ledelsen er døv for kritikk

Faste uttrykk

  • snakke/tale for døve ører
    ikke få gjennomslag for ideene sine
    • de har gode poenger, men snakker for døve ører;
    • hele karrieren har hun talt for døve ører
  • vende det døve øret til
    ikke ville høre etter
    • typisk deg å vende det døvet øret til;
    • vi kan ikke lenger snu det døve øret til

dott

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse engelsk dot ‘flekk’ og lavtysk dutt ‘tykk klump, kloss’

Betydning og bruk

  1. liten mengde av noe, klump, tjafs
    Eksempel
    • en dott ull;
    • en dott høy
  2. uselvstendig, viljesvak person;
    Eksempel
    • han er en dott

Faste uttrykk

  • få dotter i ørene
    plutselig få nedsatt hørsel en liten stund på grunn av ytre påvirkning

Nynorskordboka 0 oppslagsord