Avansert søk

20 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

farge 2

verb

Opphav

fra lavtysk; av farge (1

Betydning og bruk

  1. gi (en annen) farge (1, 1)
    Eksempel
    • farge klær;
    • farge håret;
    • tøy som farger av i vask
  2. Eksempel
    • hennes politiske syn farger framstillingen

hårfarge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. farge på hår
    Eksempel
    • han har brune øyne og mørk hårfarge;
    • hun har beholdt den naturlige hårfargen sin
  2. produkt til å farge hår med
    Eksempel
    • kjøpe hårfarge for å dekke etterveksten

blond

adjektiv

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

  1. om hårfarge: ganske lys
    Eksempel
    • ha blondt hår og blå øyne
  2. om person: med ganske lyst hår
    Eksempel
    • en blond ung mann
  3. om vær, atmosfære: lys (2, 2), klar (1, 1)
    Eksempel
    • blonde, nordiske sommernetter

smørfarge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. farge på smør
  2. fargestoff til å farge smør med

fargemiddel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

middel til å farge (2, 1) (særlig tøy) med

farging

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å farge
Eksempel
  • farging av garn;
  • bestille hårklipp og farging

mistenke

verb

Opphav

av mis-

Betydning og bruk

  1. ha mistanke til
    Eksempel
    • han er mistenkt for ran
  2. ha anelse om;
    tro
    Eksempel
    • jeg mistenker henne for å farge håret

ettervekst

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. noe som vokser (2 opp eller ut etter noe annet
    Eksempel
    • fôravlingene er under middels, men etterveksten er god;
    • det er på tide å farge håret for å skjule etterveksten
  2. i overført betydning: rekruttering
    Eksempel
    • etterveksten i faget er bekymringsfull

Nynorskordboka 12 oppslagsord

farge 2

farga

verb

Opphav

frå lågtysk; av farge (1

Tyding og bruk

  1. setje (ein viss) farge (1, 1);
    gje farge
    Døme
    • farge garn;
    • farge håret;
    • plagget fargar av i vask
  2. verke inn på;
    Døme
    • miljøet fargar synspunkta hans

hårfarge

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. farge på hår
    Døme
    • hårfargen er mørk blond;
    • ho har den naturlege hårfargen sin
  2. produkt til å farge hår med
    Døme
    • kjøpe hårfarge for å dekkje etterveksten

unaturleg

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje i samsvar med naturen eller naturlovene;
imot det som er rimeleg eller sjølvsagt eller vanleg;
Døme
  • unaturleg appetitt;
  • unaturleg hårfarge;
  • unaturleg sitjestilling;
  • unaturlege grenser;
  • unaturleg stort sjukefråvære;
  • unaturleg språk;
  • tale unaturleg

blond

adjektiv

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. om hårfarge: heller lys
    Døme
    • ha langt blondt hår
  2. om person: med heller lyst hår
    Døme
    • ei blond og fager jente
  3. om vêr, atmosfære: lys (2, 2), klar (1, 1)
    Døme
    • ei blond og fin vårnatt

smørfarge

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. farge på smør
  2. fargestoff til å farge smør med

mistenkje, mistenke

mistenkja, mistenka

verb

Opphav

av mis-

Tyding og bruk

  1. ha mistanke til
    Døme
    • han er mistenkt for ran
  2. ha aning om;
    tru
    Døme
    • eg mistenkjer henne for å farge håret

henna

substantiv hankjønn

Opphav

av arabisk hinna

Tyding og bruk

raudleg fargestoff utvunne frå den tropiske busken Lawsonia inermis, mellom anna nytta til å farge hår, negler og handflater
Døme
  • dekorere hendene med henna;
  • farge skjegget med henna

ettervokster

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det som veks opp eller ut etter noko anna;
    Døme
    • fôravlingane er under middels, men ettervoksteren er god;
    • det er på tide å farge ettervoksteren etter førre frisørbesøk
  2. i overført tyding: rekruttering
    Døme
    • ettervoksteren i faget er urovekkjande

fargemiddel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

middel til å farge (2, 1) (særleg tøy) med

farging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å farge (til dømes tøy)
Døme
  • planter til farging av ull;
  • farging og bleiking av hår