Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
26 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

håndarbeid, handarbeid

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. arbeid som utføres med håndkraft, ikke med maskin
    Eksempel
    • pølseproduksjon er fortsatt mye håndarbeid
  2. fellesbetegnelse for tekstilarbeid som søm, brodering, strikking, hekling og lignende
    Eksempel
    • tradisjonsrikt håndarbeid;
    • hygge seg med håndarbeid
  3. hekletøy, strikketøy, broderi eller lignende som er under arbeid
    Eksempel
    • ha et håndarbeid å sysle med
  4. sydd, strikket, heklet eller brodert arbeid (3)
    Eksempel
    • duken er et antikt håndarbeid
  5. om eldre forhold: håndarbeid (2) som skolefag
    Eksempel
    • være lærer i håndarbeid
Artikkelside

pute

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. fylt eller stoppet pose av stoff eller skinn til å hvile hodet mot eller til å ha til pynt
    Eksempel
    • en sofa med myke puter;
    • lene seg bakover i putene;
    • legge en pute i ryggen;
    • han la hodet på puta
  2. stoppet gjenstand til bruk i håndarbeid
  3. noe som skal ta av for støt, trykk eller lignende

Faste uttrykk

  • sy puter under armene på noen
    gjøre det for lettvint for noen
Artikkelside

hakke 2

verb

Opphav

av lavtysk hacken

Betydning og bruk

  1. slå eller hogge gjentatte ganger (med skarpt redskap)
    Eksempel
    • hakke med kniven i en plankestubb;
    • hakke hull på isen;
    • hønene hakket hverandre
  2. dele i småbiter;
    Eksempel
    • hakke urter;
    • hakke opp kjøtt;
    • hakke i stykker noe
  3. lyde ujevnt eller støtvis
    Eksempel
    • motoren hakket og harket;
    • han hakket og stammet
  4. i håndarbeid: hekle (3 på en spesiell måte

Faste uttrykk

  • hakke på noen
    stadig kritisere eller småskjenne på noen
  • hakke tenner
    skjelve (særlig av kulde) så tennene slår mot hverandre
Artikkelside

fin

adjektiv

Opphav

sent norrønt fínn ‘blank, glatt’; opprinnelig av latin finis med betydning ‘avsluttet, fullendt’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en fin vin;
    • en fin løsning;
    • fine forhold;
    • fint føre;
    • ha det fint;
    • så fint!
    • få noen fine dager;
    • føle seg i fin form
    • brukt som adverb:
      • greie seg fint;
      • det går fint
  2. som det er lett å like;
    behagelig, pen
    Eksempel
    • en fin gutt;
    • fine farger;
    • en fin dag;
    • fem fine ting du kan gjøre i helgen
  3. av høy ætt, fornem (2)
    Eksempel
    • være av fin familie;
    • ha fine fornemmelser
    • brukt som substantiv:
      • maten var forbeholdt de fine
    • brukt som adverb:
      • snakke fint
  4. Eksempel
    • et tvers igjennom fint menneske
    • brukt som adverb:
      • behandle noen fint
  5. varsom, taktfull
    Eksempel
    • de har tatt imot henne på en fin måte
  6. brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
    Eksempel
    • du er meg en fin en
  7. tynn, spe
    Eksempel
    • fin tråd
  8. glatt, jevn
    Eksempel
    • fin hud
  9. småkornet, findelt
    Eksempel
    • fin sand;
    • fint mel;
    • fin netting
    • brukt som adverb:
      • hakke noe fint
  10. følsom, nøyaktig
    Eksempel
    • ha en fin hørsel;
    • fine nyanser;
    • fine målinger;
    • fint håndarbeid tar tid
    • brukt som adverb:
      • fint gradert
  11. Eksempel
    • fint gull
  12. brukt som forsterkende adverb: helt, pent
    Eksempel
    • han var fint nødt til å følge rådet

Faste uttrykk

  • fin i farten
    beruset
    • han er allerede fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitte fint i det
    være ille ute
Artikkelside

arbeidsstue

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

lokale der en kommer sammen for å drive med håndarbeid eller lignende
Artikkelside

possement

substantiv intetkjønn

Opphav

fra italiensk passamano ‘håndarbeid’

Betydning og bruk

border, snorer, dusker og lignende brukt til pynt på møbler, puter og uniformer
Artikkelside

makramé, makrame

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

gjennom fransk macramé og tyrkisk maqrama ‘håndkle’; fra arabisk miqramah ‘slør’

Betydning og bruk

teknikk i håndarbeid der en lager mønster av tråder som blir knyttet sammen på forskjellige måter
Eksempel
  • lage seg et belte i makramé
Artikkelside

forming

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å forme eller bli formet
    Eksempel
    • bruke mekaniske metoder til forming av trærne;
    • skolens rolle i formingen av det norske samfunnet
  2. eldre betegnelse for skolefag der elevene former ting, som håndarbeid, sløyd, modellering, tegning og lignende;
    jamfør formingsfag
    Eksempel
    • ha tre timer forming i uka
Artikkelside

formingsfag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for de tidligere skolefagene tegning, sløyd og håndarbeid;
jamfør forming (2)
Artikkelside

applikere

verb

Uttale

aplikeˊre

Opphav

samme opprinnelse som applisere

Betydning og bruk

i håndarbeid: lage en applikasjon (1) ved å sy eller lime stoffbiter på annet stoff;
feste på
Eksempel
  • legg tøystykket der du vil applikere det på
Artikkelside

Nynorskordboka 15 oppslagsord

handarbeid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. arbeid utført med hendene, ikkje med maskin
    Døme
    • møblar som dette krev mykje handarbeid
  2. samnemning for tekstilarbeid som saum, brodering, hekling, strikking og liknande
    Døme
    • tradisjonsrikt handarbeid;
    • gjere handarbeid
  3. hekletøy, strikketøy, broderi eller liknande som er under arbeid
    Døme
    • du kan ta med ditt eige handarbeid
  4. sydd, strikka, hekla eller brodert arbeid (3)
    Døme
    • det er mange fine handarbeid mellom gevinstane
  5. om eldre forhold: handarbeid (2) som skulefag
    Døme
    • undervise i handarbeid;
    • fag som sløyd, husstell og handarbeid
Artikkelside

sysselsetje, sysselsette

sysselsetja, sysselsetta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

halde i arbeid eller aktivitet;
jamfør sysselsett
Døme
  • sysselsetje ungane i barnehagen;
  • bedrifta sysselset over 100 personar

Faste uttrykk

  • sysselsetje seg med
    arbeide med
    • ho sysselset seg med handarbeid
Artikkelside

pute

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. fylt eller stoppa pose av tøy eller skinn til å kvile hovudet mot eller til å ha til pynt
    Døme
    • leggje hovudet på ei pute;
    • søkket i puta;
    • ei seng med dyner og puter;
    • dei broderte putene
  2. stoppa gjenstad til bruk i handarbeid
  3. noko som skal ta av for støyt, trykk eller liknande

Faste uttrykk

  • sy puter under armane på nokon
    gjere det for lettvint for nokon
Artikkelside

hakke 2

hakka

verb

Opphav

av lågtysk hacken

Tyding og bruk

  1. hogge eller pikke gong på gong (i eller på noko med skarp reiskap)
    Døme
    • hønene hakkar på kvarandre;
    • hakke med kniven i ein planke;
    • hakke hol på isen
  2. dele i småbitar;
    Døme
    • hakke persille;
    • hakke sund noko;
    • hakke opp noko
  3. lyde ujamt eller støytvis
    Døme
    • motoren harka og hakka;
    • dei stotra og hakka
  4. i handarbeid: hekle (3 på ein spesiell måte

Faste uttrykk

  • hakke på nokon
    stadig kritisere eller småskjenne på nokon
  • hakke tenner
    skjelve (særleg av kulde) så tennene skranglar mot kvarandre
Artikkelside

fin

adjektiv

Opphav

seint norrønt fínn ‘blank, glatt’; opphavleg av latin finis med tyding ‘avslutta, fullført’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fin mat;
    • fin ordning;
    • fine opplevingar;
    • fine forhold;
    • ha det fint;
    • fint vêr;
    • det er fint å kjenne seg trygg;
    • fine ord og gode intensjonar
    • brukt som adverb
      • greie seg fint
  2. som det er lett å like;
    behageleg, pen
    Døme
    • fin jente;
    • fine klede;
    • fine fargar;
    • fint utsyn;
    • ein fin dag
  3. Døme
    • vere av fin familie
    • brukt som substantiv
      • skal du mengje deg med dei fine?
    • brukt som adverb
      • snakke fint
  4. Døme
    • eit tvers igjennom fint menneske;
    • ha eit fint sinn
  5. varsam, taktfull
    Døme
    • på ein fin måte
    • brukt som adverb
      • fare fint med sølvtøyet
  6. brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
    Døme
    • det var ei fin historie;
    • du er meg ein fin fyr!
  7. tynn, spe
    Døme
    • fin tråd;
    • fin røyst
  8. glatt, mjuk
    Døme
    • fin silke
  9. småkorna, findelt
    Døme
    • fin sand;
    • fint regn;
    • fint mjøl
    • brukt som adverb
      • hakke noko fint
  10. kjensleg, nøyaktig
    Døme
    • ha fin høyrsel;
    • fine nyansar;
    • det er fint handarbeid å lage sylgjer
    • brukt som adverb
      • fint gradert
  11. Døme
    • fint gull
  12. brukt som forsterkande adverb: heilt, pent
    Døme
    • ho blir fint nøydd til å kome heim

Faste uttrykk

  • fin i farten
    rusa
    • han er alt temmeleg fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitje fint i det
    vere ille ute
Artikkelside

vevnad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vefnaðr

Tyding og bruk

  1. det å veve
    Døme
    • vere glad i handarbeid som strikking og vevnad
  2. Døme
    • syne fram ein vevnad
Artikkelside

arbeidsstove, arbeidsstue

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lokale der ein kjem saman for å drive med handarbeid eller liknande
Artikkelside

sløyd

substantiv hankjønn

Opphav

frå svensk; same opphav som sløgd

Tyding og bruk

  1. det å lage ting av tre (eller metall)
    Døme
    • drive med sløyd og handarbeid
  2. tidlegare nemning for skulefag der ein lærer å lage ting av tre, metall eller papp
    Døme
    • ha to veker sløyd
  3. i bunden form eintal: rom som blir nytta til undervisning i sløyd (2);
    Døme
    • elevane laga dørskilt på sløyden
Artikkelside

applikasjonsarbeid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i handarbeid: arbeid (3) med bruk av teknikken applikasjon (1)
Døme
  • duken er eit applikasjonsarbeid
Artikkelside

applikere

applikera

verb

Uttale

aplikeˊre

Opphav

same opphav som applisere

Tyding og bruk

i handarbeid: lage ein applikasjon (1) ved å sy eller lime stoffbitar på anna stoff;
feste på
Døme
  • legg tøystykket der du vil applikere det på
Artikkelside
Side 1 av 2