Bokmålsordboka
makramé, makrame
substantiv hankjønn eller intetkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en makrame | makrameen | makrameer | makrameene |
en makramé | ||||
makraméen | makraméer | makraméene | ||
intetkjønn | et makrame | makrameet | makrame | makrameamakrameene |
et makramé | makramémakrameer | |||
et makramé | makraméet | makramémakraméer | makraméamakraméene |
Opphav
gjennom fransk macramé og tyrkisk maqrama ‘håndkle’; fra arabisk miqramah ‘slør’Betydning og bruk
teknikk i håndarbeid der en lager mønster av tråder som blir knyttet sammen på forskjellige måter
Eksempel
- lage seg et belte i makramé