Avansert søk

160 treff

Bokmålsordboka 78 oppslagsord

gods 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt góz, genitiv av góðr ‘god’; i betydning 4 fra tysk , av giessen ‘støpe’

Betydning og bruk

  1. rørlig eiendom;
    flyttbare eiendeler;
    ting, løsøre
    Eksempel
    • ha lite jordisk gods;
    • vinne gods og gull
  2. varer for transport
    Eksempel
    • losse gods;
    • laste gods;
    • det trengs mange lastebiler for å frakte godset
  3. støpt metallmasse
    Eksempel
    • en sprekk i godset
  4. rigg (1) på båt

gods 2

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som gods (1

Betydning og bruk

stor, herskapelig jordeiendom;
Eksempel
  • dronningen oppholdt seg på godset

hærfang

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: gods (2) røvet ved hærferd;

flyttegods

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

gods (2) en har med seg når en flytter
Eksempel
  • tilhengeren var full av flyttegods

pakk

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. bagasje, gods (2), løsøre
    Eksempel
    • samle sammen alt pakket sitt

Faste uttrykk

  • pikk og pakk
    eiendeler en har med seg;
    reisegods, flyttelass, pikkpakk
    • han flyttet med alt sitt pikk og pakk

kolli

substantiv intetkjønn

Opphav

av italiensk collo ‘pakke’, opprinnelig ‘nakkebør, hals’

Betydning og bruk

enkelt stykke frakt- eller reisegods;
jamfør gods (3)
Eksempel
  • sende tre kolli med flyet

herresete

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

godsvogn

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

vogn (1), særlig jernbanevogn, som transporterer gods (3)

godstrafikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(trafikk som gjelder) frakting av gods (3)

godstog

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tog som transporterer gods (3)

Nynorskordboka 82 oppslagsord

gods

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt góz, genitiv av góðr ‘god’; i tyding 4 frå tysk , av giessen ‘støype’

Tyding og bruk

  1. stor, herskapeleg jordeigedom;
    Døme
    • dei var på godset heile helga
  2. rørleg eigedom;
    flyttbare eigneluter;
    ting, lausøyre
    Døme
    • ha mykje jordisk gods;
    • vinne gods og gull
  3. varer for transport
    Døme
    • losse gods;
    • laste gods;
    • frakte gods til veglause øyar
  4. støypt metallmasse
    Døme
    • det er ein sprekk i godset
  5. rigg (1) på båt

utkøyrsel

substantiv hankjønn

utkøyrsle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. stad der ein køyrer ut frå hus, plass, port eller liknande
    Døme
    • bustaden har direkte utkøyrsel til hovudvegen
  2. utviding av vegbana der ein kan køyre ut
    Døme
    • vegen er smal og dårleg med få utkøyrslar
  3. det å køyre ut;
    Døme
    • hindre utkøyrsel av gods

benefisert

adjektiv

Opphav

av forelda benefisere, av latin benefacere ‘gjere godt’

Faste uttrykk

  • benefisert gods
    jordegods som frå gammalt låg under eit (kyrkjeleg) embete med disposisjonsrett for innehavaren
  • benefisert sak
    sak der det offentlege har gjeve fri sakførsle

skipshøve

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

moglegheit som byr seg til å reise (eller sende gods) med eit skip
Døme
  • vente på skipshøve

jage

jaga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

seint norrønt jaga (dýr); av lågtysk jagen

Tyding og bruk

  1. vere på jakt etter;
    forfølgje
    Døme
    • dei drog til fjells for å jage rein;
    • politiet jagar bandittane
    • brukt som adjektiv
      • eit jaga offer
  2. skysse av stad;
    Døme
    • jage buskapen på beite;
    • jage nokon på dør
  3. vere i sterk fart;
    fare fort
    Døme
    • jage av stad
    • brukt som adjektiv
      • eit jagande tempo
  4. Døme
    • redsla jaga gjennom meg
    • brukt som adjektiv
      • ei jagande pine
  5. Døme
    • jage etter lykka;
    • jage etter gods og gull

Faste uttrykk

  • jage opp
    drive eller skremme ut frå skjulestad;
    støkkje (1)
    • jage opp ein hare
  • jage på
    drive fram;
    skunde seg
    • jage på hesten;
    • ho treiv øks og sag og jaga på

terminal 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk, av latin terminus; jamfør termin

Tyding og bruk

  1. større stasjon (2) for transportmiddel som fraktar passasjerar eller gods
    Døme
    • godset blir lest av på terminalen
  2. lite apparat som sender og mottek informasjon frå ein sentral datamaskin;
    Døme
    • datamaskinen har ein enkel terminal

likskjorte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skjorte som ein avliden blir gravlagd i

Faste uttrykk

  • det er ikkje lommer i likskjorta
    brukt for å uttrykkje at ein ikkje kan ta med seg jordisk gods når ein døyr
    • det er ikkje lommer i likskjorta, så eg deler alltid raust når eg kan

rørleg

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt hrǿrligr

Tyding og bruk

som kan rørast eller flyttast;
som ikkje er bunden
Døme
  • eit rørleg mål

Faste uttrykk

pakk

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ho tok pakket sitt og gjekk

Faste uttrykk

  • pikk og pakk
    eigedelar ein har med seg;
    reisegods, flyttelass, pikkpakk
    • dei flytta med pikk og pakk

mammon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom mellomalderlatin og gresk; frå arameisk mamon(a)

Tyding og bruk

rikdom, pengar, jordisk gods
Døme
  • dyrke mammon

Faste uttrykk

  • mammons træl
    pengekjær person