Avansert søk

158 treff

Bokmålsordboka 77 oppslagsord

gods

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt góz, genitiv av góðr ‘god’; i betydning 4 fra tysk , av giessen ‘støpe’

Betydning og bruk

  1. stor, herskapelig jordeiendom;
    Eksempel
    • dronningen oppholdt seg på godset
  2. rørlig eiendom;
    flyttbare eiendeler;
    ting, løsøre
    Eksempel
    • ha lite jordisk gods;
    • vinne gods og gull
  3. varer for transport
    Eksempel
    • losse gods;
    • laste gods;
    • det trengs mange lastebiler for å frakte godset
  4. støpt metallmasse
    Eksempel
    • en sprekk i godset
  5. rigg (1) på båt

tjener

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þénari

Betydning og bruk

  1. person som er ansatt i større hus for å oppvarte herskapet og ta seg av praktiske gjøremål
    Eksempel
    • et gods med mange tjenere;
    • kongens trofaste tjener
  2. i overført betydning: person som følger viljen til noe eller noen
    Eksempel
    • en folkets tjener;
    • naturens lojale tjener
  3. datamaskin som lagrer og leverer innhold til andre datamaskiner;
    Eksempel
    • en tjener med mange prosessorer

terminal 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk, av latin terminus; jamfør termin

Betydning og bruk

  1. større stasjon (2) for transportmidler som frakter passasjerer eller gods
    Eksempel
    • bussen kjører til terminalen
  2. lite apparat som sender og mottar informasjon fra en sentral datamaskin;
    Eksempel
    • tastatur og dataskjerm utgjør til sammen en terminal

tankmarked

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

marked (2) for frakt av gods med tankskip
Eksempel
  • en eksplosjon i tankmarkedet

rørlig

adjektiv

Opphav

av røre (2

Betydning og bruk

som kan røres eller flyttes;
som ikke er bundet
Eksempel
  • rørlige deler

Faste uttrykk

pakk

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. bagasje, gods (2), løsøre
    Eksempel
    • samle sammen alt pakket sitt

Faste uttrykk

  • pikk og pakk
    eiendeler en har med seg;
    reisegods, flyttelass, pikkpakk
    • han flyttet med alt sitt pikk og pakk

øre 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt eyrir, flertall aurar; fra latin aureus ‘gullmynt’, av aurum ‘gull’

Betydning og bruk

  1. myntenhet verdt 1/100 krone
    Eksempel
    • i 1972 kostet en liter bensin en krone og femti øre
  2. om eldre forhold: nordisk vekt- og myntenhet, om lag 25 g, verdt mark
  3. brukt som etterledd: gods, eiendom;
    i ord som løsøre og skattøre

Faste uttrykk

  • ikke et øre
    ingen betaling;
    ingenting
    • jeg betalte ikke et øre;
    • vi eide ikke et øre
  • ikke verdt fem øre
    uten verdi
    • avtalen er ikke verdt fem øre;
    • det er ikke verdt fem øre
  • på øret
    nøyaktig
    • det stemmer på øret

mammon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom middelalderlatin og gresk; fra aramiesk mamon(a)

Betydning og bruk

rikdom, penger, jordisk gods
Eksempel
  • dyrke mammon

Faste uttrykk

  • mammons trell
    pengekjær person

last 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk, jamfør norrønt lest; beslektet med lade (2 og lass

Betydning og bruk

  1. gods som fraktes med et transportmiddel
    Eksempel
    • farlig last;
    • traileren hadde en last på ti tonn;
    • skjule seg i lasten
  2. Eksempel
    • høvlet last

Faste uttrykk

  • legge noen noe til last
    klandre eller laste noen for noe
    • han hadde ikke gjort noe galt som de kunne legge ham til last
  • ligge noen til last
    være til byrde for noen
    • jeg vil helst ikke ligge familien til last
  • seile med lik i lasten
    plages eller hemmes av gamle feil, tradisjoner, fordommer eller lignende

jordisk

adjektiv

Opphav

fra tysk; jamfør norrønt jarð(n)eskr

Betydning og bruk

som hører jordelivet til
Eksempel
  • jordisk gods;
  • det jordiske livet

Faste uttrykk

  • jordiske levninger
    det som er igjen av en avdød

Nynorskordboka 81 oppslagsord

gods

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt góz, genitiv av góðr ‘god’; i tyding 4 frå tysk , av giessen ‘støype’

Tyding og bruk

  1. stor, herskapeleg jordeigedom;
    Døme
    • dei var på godset heile helga
  2. rørleg eigedom;
    flyttbare eigneluter;
    ting, lausøyre
    Døme
    • ha mykje jordisk gods;
    • vinne gods og gull
  3. varer for transport
    Døme
    • losse gods;
    • laste gods;
    • frakte gods til veglause øyar
  4. støypt metallmasse
    Døme
    • det er ein sprekk i godset
  5. rigg (1) på båt

terminal 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk, av latin terminus; jamfør termin

Tyding og bruk

  1. større stasjon (2) for transportmiddel som fraktar passasjerar eller gods
    Døme
    • godset blir lest av på terminalen
  2. lite apparat som sender og mottek informasjon frå ein sentral datamaskin;
    Døme
    • datamaskinen har ein enkel terminal

likskjorte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skjorte som ein avliden blir gravlagd i

Faste uttrykk

  • det er ikkje lommer i likskjorta
    brukt for å uttrykkje at ein ikkje kan ta med seg jordisk gods når ein døyr
    • det er ikkje lommer i likskjorta, så eg deler alltid raust når eg kan

rørleg

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt hrǿrligr

Tyding og bruk

som kan rørast eller flyttast;
som ikkje er bunden
Døme
  • eit rørleg mål

Faste uttrykk

pakk

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ho tok pakket sitt og gjekk

Faste uttrykk

  • pikk og pakk
    eigedelar ein har med seg;
    reisegods, flyttelass, pikkpakk
    • dei flytta med pikk og pakk

mammon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom mellomalderlatin og gresk; frå arameisk mamon(a)

Tyding og bruk

rikdom, pengar, jordisk gods
Døme
  • dyrke mammon

Faste uttrykk

  • mammons træl
    pengekjær person

last 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk, jamfør norrønt lest; samanheng med lade (2 og lass

Tyding og bruk

  1. gods til frakt med eit transportmiddel
    Døme
    • tung last;
    • farleg last;
    • skjule seg i lasta
  2. Døme
    • høvla last

Faste uttrykk

  • leggje nokon noko til last
    klandre eller laste nokon for noko
    • han hadde ikkje gjort noko gale som dei kunne leggje han til last
  • liggje nokon til last
    vere til byrd for nokon
    • eg vil helst ikkje liggje familien til last
  • segle med lik i lasta
    vere plaga med eller hindra av gamle feil, tradisjonar, fordomar eller liknande

jordisk

adjektiv

Opphav

frå tysk; jamfør norrønt jarð(n)eskr

Tyding og bruk

som høyrer til jordelivet
Døme
  • jordisk gods;
  • det jordiske livet

Faste uttrykk

  • dei jordiske leivningane
    det som er att av ein avdød

jage

jaga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

seint norrønt jaga (dýr); av lågtysk jagen

Tyding og bruk

  1. vere på jakt etter;
    forfølgje
    Døme
    • dei drog til fjells for å jage rein;
    • politiet jagar bandittane
    • brukt som adjektiv
      • eit jaga offer
  2. skysse av stad;
    Døme
    • jage buskapen på beite;
    • jage nokon på dør
  3. vere i sterk fart;
    fare fort
    Døme
    • jage av stad
    • brukt som adjektiv
      • eit jagande tempo
  4. Døme
    • redsla jaga gjennom meg
    • brukt som adjektiv
      • ei jagande pine
  5. Døme
    • jage etter lykka;
    • jage etter gods og gull

Faste uttrykk

  • jage opp
    drive eller skremme ut frå skjulestad;
    støkkje (1)
    • jage opp ein hare
  • jage på
    drive fram;
    skunde seg
    • jage på hesten;
    • ho treiv øks og sag og jaga på

gull

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt gull, goll; samanheng med gul (2 , opphavleg ‘gult metall’

Tyding og bruk

  1. gulraudt, edelt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 79;
    kjemisk symbol Au
    Døme
    • grave etter gull;
    • vere tru som gull
  2. brukt som adjektiv: av gull, gyllen (2)
    Døme
    • eit gull armbandsur
  3. legering (2) av gull (1) og anna metall
    Døme
    • ein ring av gull;
    • ei kjede i gull;
    • få Kongens fortenestemedalje i gull
  4. rikdom, pengar, store verdiar
    Døme
    • vinne gods og gull;
    • eige gods og gull
  5. Døme
    • ta tre gull i OL
  6. noko forgylt eller skinande;
    gyllen farge
    Døme
    • mønster i blått og gull
  7. brukt som kjælenamn
    Døme
    • gullet mitt

Faste uttrykk

  • bondens gull
  • det er ikkje gull alt som glimrar
    ein må ikkje døme berre ut frå eit fint ytre;
    ikkje alt som ser fint ut, er verdifullt
  • god som gull
    heilt framifrå
  • ha eit hjarte av gull
    vere svært snill
  • love gull og grøne skogar
    love rikdom eller andre gode
  • vere gull verd
    vere svært viktig
    • opplysninga er gull verd