Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
8 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

gjeste

verb

Betydning og bruk

  1. være gjest hos;
    besøke
    Eksempel
    • gjeste et land;
    • han har gjestet huset flere ganger
  2. spille gjesterolle;
    Eksempel
    • gjeste på Det Norske Teatret
Artikkelside

gjesting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å gjeste (1);
besøk
Eksempel
  • gå på gjesting
Artikkelside

besøke

verb

Uttale

besøˊke

Opphav

fra lavtysk besoken opprinnelig ‘oppsøke’; av søke

Betydning og bruk

  1. hilse på, oppholde seg hos, være sammen med;
    Eksempel
    • besøke slekt og venner;
    • jeg skal besøke deg i morgen
  2. delta på, møte opp på, være til stede for;
    Eksempel
    • besøke et museum;
    • turister som besøker Norge;
    • utstillingen ble besøkt av mange;
    • arrangementet var dårlig besøkt;
    • parken er hyppig besøkt av byens befolkning
Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

gjeste

gjesta

verb

Tyding og bruk

  1. vere gjest hos;
    besøkje, vitje
    Døme
    • gauken gjestar oss om sommaren;
    • musikaren har gjesta landet
  2. vere gjest (3);
    Døme
    • ho gjestar på Det Norske Teatret
Artikkelside

vitje

vitja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vitja

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vitje venene sine;
    • vitje hovudstaden
    • resiprokt:
      • dei vitjast – dei gjestar kvarandre
  2. sjå etter (fangstreiskap)
    Døme
    • vitje garna, snarene
Artikkelside

gjesting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å gjeste (1);
besøk, vitjing
Døme
  • kome på gjesting
Artikkelside

blømingstid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. tid da plante blomstrar;
    Døme
    • gjeste Hardanger i blømingstida
  2. i overført tyding: tidsperiode da noko når si fulle utvikling eller er på sitt mest produktive og aktive;
    Døme
    • ei kulturell og politisk blømingstid
Artikkelside

besøkje, besøke

besøkja, besøka

verb

Uttale

besøˊkje; besøˊke

Opphav

av lågtysk besoken, opphavleg ‘oppsøkje’; av søkje (1

Tyding og bruk

  1. sjå innom, helse på, vere i lag med;
    Døme
    • besøkje ei tante;
    • besøkje slektningar i utlandet;
    • besøkje nokon på sjukehuset
  2. møte fram til, delta på, vere til stades for;
    Døme
    • besøkje eit museum;
    • turistar som besøkjer Noreg;
    • utstillinga vart besøkt av mange;
    • parken er ofte besøkt av dei som bur i nærleiken;
    • arrangementet var dårleg besøkt
Artikkelside