Avansert søk

28 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

gjæring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sette deigen til gjæring
  2. i overført betydning: uro, ulming
    Eksempel
    • det er gjæring i folkemassen

gjæringskar

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør kar (2

Betydning og bruk

kar der øl eller vin står til gjæring (1)

uro

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være i uro
  2. Eksempel
    • lage uro i klassen
  3. Eksempel
    • en tid full av politisk uro;
    • indre uro i landet
  4. Eksempel
    • kjenne uro i leggmusklene etter løpet
  5. svingende del i urverk
  6. lett dekorasjonsgjenstand som beveger seg med luftdraget

gjær

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gerð ‘gjerning, virke’, påvirket av lavtysk gere, jamfør tysk Gäre ‘gjæring, gjær’; samme opprinnelse som gjerd og gjære (2

Betydning og bruk

stoff som spalter sukker til alkohol og karbondioksid, og som særlig brukes til framstilling av øl, vin, sats til brennevin og til heving av bakverk;

gjæringstid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

urolig tidsperiode;
jamfør gjæring (2)
Eksempel
  • leve i en gjæringstid

gjæringsprosess

substantiv hankjønn

Opphav

av gjære (2

Betydning og bruk

  1. prosess med gjæring (1)
  2. i overført betydning: prosess som fører eller kan føre til endring
    Eksempel
    • det var en gjæringsprosess i partiet

gjærsopp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

encellet sopp som framkaller gjæring (1)

ferment

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘gjæring’

Betydning og bruk

  1. eldre betegnelse for enzym
  2. drivende kraft
    Eksempel
    • fermentene i landets kulturliv

as

substantiv intetkjønn

oksidativ

adjektiv

Betydning og bruk

som har med oksidering å gjøre
Eksempel
  • oksidativ gjæring;
  • oksidativ aldring

Nynorskordboka 17 oppslagsord

gjæring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • setje deigen til gjæring
  2. i overført tyding: uro (4)
    Døme
    • det er gjæring i folkemassane

gonge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ganga; samanheng med (1 og gang

Tyding og bruk

  1. det å gå på føtene;
    måte å gå på;
    Døme
    • gå i sakte gonge;
    • ha lett gonge;
    • kjenne nokon på gonga;
    • ein times gonge herifrå
  2. rørsle, funksjon, drift
    Døme
    • kome i gonge;
    • få noko i gonge;
    • i full gonge
  3. Døme
    • gå på gonger
  4. Døme
    • få gonge på ølet

Faste uttrykk

  • kjenne lusa på gonga
    vite kva ein kan vente seg fordi ein kjenner nokon godt;
    kjenne att ein viss type
    • ho kjente lusa på gonga og lét seg ikkje lure
  • vere på gonga
    skulle til å gå

gang

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gangr; samanheng med (1

Tyding og bruk

  1. det å gå på føtene;
    Døme
    • gang kring juletreet;
    • gå den tunge gangen til kemneren;
    • kjenne nokon på gangen
  2. rekkje av steg i ei utvikling eller ein prosess
    Døme
    • livsens gang;
    • gangen i arbeidet;
    • gangen i filmen;
    • arbeidet går sin vande gang
  3. Døme
    • få gang i ølet;
    • setje gang på deigen
  4. gjæringsmiddel, gjær
  5. ytterrom mellom inngangsdør og andre rom i eit hus;
    smalt, langt rom til å gå gjennom (og med dører inn til andre rom);
    entré, korridor
    Døme
    • vente ute på gangen;
    • set skoa frå deg i gangen
  6. smal passasje eller veg
  7. tunnel, kanal, løp
    Døme
    • grave gangar i jorda
  8. Døme
    • ein gang mat;
    • ein gang sengeklede

Faste uttrykk

  • gå nokon/noko ein høg gang
    kunne måle seg med eller overgå noko eller nokon
    • dei gjekk sine forgjengarar ein høg gang;
    • skipet gjekk verdas flottaste cruiseskip ein høg gang
  • i gang
    i rørsle, i fart;
    i verksemd, i drift;
    i gjenge
    • toget er i gang;
    • setje klokka i gang;
    • kome i gang med arbeidet;
    • krigen er i full gang;
    • få i gang nye kurs
  • på gang
    i emning
    • noko var på gang

oksidativ

adjektiv

Tyding og bruk

som har med oksidering å gjere
Døme
  • oksidativ gjæring;
  • oksidativ aldring

gjærsopp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

eincella sopp som framkallar gjæring (1)

gjæringstid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tid med mykje uro og omskifte;
jamfør gjæring (2)

gjær

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gerð ‘gjerning, virke’, påverka av lågtysk gere, jamfør tysk Gäre ‘gjæring, gjær’, same opphav som gjerd; jamfør gjære (1

Tyding og bruk

stoff som spaltar sukker til alkohol og karbondioksid, særleg brukt til å framstille alkoholdrikkar og til å heve kakedeig;

gjæringskar

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør kar (2

Tyding og bruk

kar der øl eller vin står til gjæring (1)

grampositiv

adjektiv

Tyding og bruk

om bakteriar: som er sensitive mot antibiotiske legemiddel;
i motsetnad til gramnegativ
Døme
  • desse bakteriane er grampositive og kan setje i gang gjæring

ferment

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘gjæring’

Tyding og bruk

  1. eldre nemning for enzym
  2. drivande kraft
    Døme
    • rørsla har vore eit ferment i utviklinga;
    • kunsten er eit viktig ferment i heile samfunnet