Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
24 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

gane 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med norrønt gan ‘gap, skrik’

Betydning og bruk

  1. skillevegg mellom munn- og nesehulen;
    tak i munnhulen;
    Eksempel
    • den harde og den bløte ganen
  2. gane (1, 1) oppfattet som sted for smakssansen
    Eksempel
    • ha en kresen gane

Faste uttrykk

Artikkelside

bløt 2, blaut

adjektiv

Opphav

av dansk blød, norrønt blautr; i betydning 4 innvirkning fra norrønt blauðr ‘forsagt, feig’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være bløt til skinnet;
    • bløt snø
  2. som lett gir etter for trykk;
    Eksempel
    • bløtt metall;
    • den bløte ganen
  3. flau, tåpelig, sløv
    Eksempel
    • han forteller bløte vitser
  4. om person: lett å røre eller skremme;
    nærtakende
    Eksempel
    • hun blir helt bløt bare ved å tenke på dem

Faste uttrykk

  • bløt om hjertet
    følelsesmessig beveget;
    rørt
  • bløt på pæra
    mentalt svekket;
    sløv
  • bløte konsonanter
    konsonanter som i visse stillinger har endret seg fra ustemte (p, t, k) til stemte (b, d, g), i visse dialekter i Agder og Rogaland;
    til forskjell fra harde konsonanter
  • bløtt vann
    kalkfattig vann;
    mykt vann
  • den bløte kyststripe
    dialektområde i Agder og Rogaland med overgang fra p, t, k, til b, d, g i visse stillinger
Artikkelside

palatal 2

adjektiv

Opphav

av latin palatum ‘gane’

Betydning og bruk

om språlyd: som blir uttalt med tungeryggen mot den fremre delen av ganen (den harde ganen)
Eksempel
  • kj-lyden i ‘kjøpe’ og ‘kino’ og j-lyden i ‘gjerde’ og ‘gilde’ er palatal;
  • i skrift blir palatal uttale av ‘mann’ ofte vist som ‘mainn’
Artikkelside

dorsal 2

adjektiv

Opphav

av latin dorsum ‘rygg’

Betydning og bruk

  1. som tilhører eller angår ryggen; til forskjell fra ventral
  2. om språklyd: som artikuleres med tungeryggen hevet mot ganen eller drøvelen
Artikkelside

guttural 2

adjektiv

Opphav

av latin guttur ‘strupe, svelg’

Betydning og bruk

  1. som gjelder strupen
    Eksempel
    • stemmen hadde en guttural klang
  2. om språklyd: som dannes med tungeryggen mot den bløte ganen;
Artikkelside

retrofleks 2

adjektiv

Opphav

fra latin, av retroflectere ‘bøye tilbake’

Betydning og bruk

om språklyd: som uttales med tungespissen mot den bakre delen av tannryggen eller mot den harde ganen;
Eksempel
  • tjukk l i ‘bord’, for eksempel i østnorsk dialekter, er en retrofleks lyd
Artikkelside

leppe-kjeve-gane-spalte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for medfødte misdannelser som gjør at overleppa eller ganen er spaltet
Artikkelside

ganelyd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

konsonant som dannes med tunga mot ganen
Artikkelside

pirre

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • pirre nysgjerrigheten
    • brukt som adjektiv:
      • pirrende lesning;
      • virke pirrende på en
  2. Eksempel
    • pirre ganen
Artikkelside

drøvel

substantiv hankjønn

Opphav

diminutiv av dråpe

Betydning og bruk

liten tapp som henger ned fra den myke ganen (1 bak i munnhulen
Artikkelside

Nynorskordboka 13 oppslagsord

gane 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med norrønt gan ‘gap, skrik’

Tyding og bruk

  1. skiljevegg mellom munn- og nasehola;
    tak i munnhola;
    Døme
    • den harde ganen;
    • den mjuke ganen
  2. gane (1, 2) tenkt som stad for smakssansen
    Døme
    • ein kresen gane;
    • maten var ei oppleving både for sinn og gane

Faste uttrykk

Artikkelside

blaut

adjektiv

Opphav

norrønt blautr; i tyding 4 innverknad frå norrønt blauðr ‘forsagt, feig’

Tyding og bruk

  1. særs våt;
    Døme
    • blaut snø;
    • skjorta var så blaut at eg kunne vri vatn ut av henne;
    • bli blaut på beina
  2. som lett gjev etter for trykk;
    Døme
    • blautt metall;
    • den blaute ganen
  3. flau, tåpeleg
    Døme
    • fortelje blaute vitsar;
    • den der var blaut!
  4. om person: lett å røre eller skremme;
    nærtakande

Faste uttrykk

  • blaut på pæra
    mentalt svekt;
    sløv
  • blaute konsonantar
    konsonantar som i visse stillingar har endra seg frå ustemde (p, t, k) til stemde (b, d, g), i visse dialekter i Agder og Rogaland;
    til skilnad frå harde konsonantar
  • blautt vatn
    kalkfattig vatn;
    mjukt vatn
  • den blaute kyststripa
    dialektområde i Agder og Rogaland med overgang frå p, t, k til b, d, g i visse stillingar
Artikkelside

dorsal 2

adjektiv

Opphav

av latin dorsum ‘rygg’

Tyding og bruk

  1. som gjeld ryggsida;
    til skilnad frå ventral
  2. om språklyd: som blir uttalt med tungeryggen heva mot ganen eller drøvelen
Artikkelside

leppe-kjeve-gane-spalte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

samnemning for medfødde misdanningar som gjer at overleppa eller ganen er spalta
Artikkelside

ganesegl

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bakre, mjuke del av ganen (1
Artikkelside

ganelyd, ganeljod

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

konsonant som blir laga med tunga mot ganen
Artikkelside

veikgom, veikgomme

substantiv hankjønn

Opphav

av veik (2

Tyding og bruk

den mjuke ganen
Artikkelside

retrofleks 2

adjektiv

Opphav

frå latin, av retroflectere ‘bøye tilbake’

Tyding og bruk

om språklyd: som blir uttalt med tungespissen mot den bakre delen av tannryggen eller mot den harde ganen;
Døme
  • tjukk l i ‘gard’, til dømes i austnorske målføre, er ein retrofleks lyd
Artikkelside

guttural 2

adjektiv

Opphav

av latin guttur ‘svelg, strupe’

Tyding og bruk

  1. som gjeld strupen
  2. om språklyd: som blir laga med tungeryggen mot den mjuke ganen;
Artikkelside

tungerygg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

del av tunga som vender mot ganen
Artikkelside
Side 1 av 2