Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

frustrasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; fra latin frustratio ‘skuffelse’, av frustra ‘forgjeves’

Betydning og bruk

følelse av å komme til kort, særlig fordi en ikke får tilfredsstilt et behov;
skuffelse, oppgitthet

Jesus

egennavn

Betydning og bruk

  1. i kristen tro: navnet på personen som er utgangspunkt for kristendommen
    Eksempel
    • Jesus fra Nasaret;
    • den bibelske Jesus;
    • Betlehem var Jesu fødeby;
    • Jesu død og oppstandelse
  2. brukt i utrop for å uttrykke overraskelse, frustrasjon, sinne eller lignende
    Eksempel
    • Jesus! Du skremte meg!
    • Herre Jesus! Hva driver dere med?

meningsløshet, meiningsløshet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å være meningsløs
    Eksempel
    • følelsen av meningsløshet skaper frustrasjon
  2. meningsløs handling
    Eksempel
    • kaste bort tiden på meningsløsheter

-sjon

substantiv hankjønn

Opphav

dels gjennom fransk -tion fra latin -tio, dels gjennom fransk -sion fra latin -sio, begge egentlig av latin -io

Betydning og bruk

suffiks brukt til å lage substantiv av visse verb som er fremmedord, i ord som adopsjon, divisjon, frustrasjon, kollisjon, suspensjon, ventilasjon;
jamfør -ing (1

Nynorskordboka 6 oppslagsord

frustrasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; frå latin frustratio ‘vonbrot’, av frustra ‘forgjeves’

Tyding og bruk

kjensle av å bli hindra i noko ein vil oppnå;
vonbrot, mismot, nederlagskjensle, motgangskjensle

Jesus

eigennamn

Tyding og bruk

  1. i kristen tru: namnet på personen som er utgangspunktet for kristendomen
    Døme
    • Jesus frå Nasaret;
    • den bibelske Jesus;
    • Betlehem var Jesu fødeby;
    • Jesu død og oppstode
  2. brukt i utrop for å uttrykkje overrasking, frustrasjon, sinne eller liknande
    Døme
    • Jesus! Du skremde meg!
    • Herre Jesus! Kva skal vi gjere no?

utblåsing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å blåse ut eller puste ut
  2. brått utslepp
    Døme
    • oljeutblåsing;
    • ukontrollert utblåsing (av olje, gass)
  3. straum av skjellsord, kritikk og liknande;
    (brå og tankelaus) utløysing av oppdemd agg og frustrasjon
    Døme
    • trenaren hadde ei utblåsing etter tapet

avløp, avlaup

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt afhlaup ‘overskot’

Tyding og bruk

  1. høve for væske og anna til å renne unna;
    Døme
    • overvatnet har avløp ned til elva
  2. stad (opning, grøft) der til dømes væske renn ut
    Døme
    • avløpet i vasken er tett
  3. i overført tyding: utløysing
    Døme
    • få avløp for frustrasjon

-sjon

substantiv hankjønn

Opphav

dels gjennom fransk -tion frå latin -tio (genitiv -tionis) dels gjennom fransk -sion frå latin -sio, begge eigenleg av latin -io

Tyding og bruk

brukt til å lage substantiv av visse verb som er framandord; til dømes i adopsjon, divisjon, frustrasjon, kollisjon, suspensjon og ventilasjon;
jamfør -ing (1, 2)

oppdemd, oppdemt

adjektiv

Tyding og bruk

som er demd opp
Døme
  • oppdemde vatn;
  • oppdemd frustrasjon