Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
12 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

frikativ 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin fricare ‘gni’, av frikativ (2; jamfør friksjon

Betydning og bruk

språklyd som uttales ved at luftstrømmen passerer en innsnevring i munnhulen og lager en vislelyd
Eksempel
  • ‘s’ og ‘f’ er frikativer
Artikkelside

frikativ 2

adjektiv

Opphav

av latin fricare ‘gni’

Betydning og bruk

om språklyd: som uttales ved at luftstrømmen passerer en innsnevring i munnhulen og lager en vislelyd;
Artikkelside

vislelyd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. suselyd
  2. i språkvitenskap: frikativ (1
Artikkelside

spirantisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder spiranter;
Eksempel
  • en spirantisk lyd
Artikkelside

spirant

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av spirare ‘ånde’

Betydning og bruk

språklyden frikativ (1
Eksempel
  • ‘f’ og ‘s’ er spiranter
Artikkelside

affrikat

substantiv hankjønn

Uttale

afrikaˊt

Opphav

av latin affricatus, perfektum partisipp av affricare ‘gni mot’

Betydning og bruk

språklyd sammensatt av en plosiv og en frikativ (1 uttalt på samme sted, for eksempel ps i psyke
Artikkelside

Nynorskordboka 6 oppslagsord

frikativ 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin fricare ‘gni’, av frikativ (2; jamfør friksjon

Tyding og bruk

språklyd som blir laga av luftstraum i ein trong passasje i munnhola
Døme
  • ‘s’ og ‘f’ er frikativar
Artikkelside

frikativ 2

adjektiv

Opphav

av latin fricare ‘gni’

Tyding og bruk

om språklyd: som blir laga av luftstraum i ein trong passasje i munnhola;
Døme
  • frikativ lyd
Artikkelside

spirantisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld spirantar;
Døme
  • spirantisk uttale
Artikkelside

spirant

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av spirare ‘ande’

Tyding og bruk

språklyden frikativ (1
Døme
  • ‘f’ og ‘s’ er spirantar
Artikkelside

vislelyd, visleljod

substantiv hankjønn

Opphav

av visle

Tyding og bruk

  1. suselyd
  2. i språkvitskap: frikativ (1
Artikkelside

affrikat

substantiv hankjønn

Uttale

afrikaˊt

Opphav

av latin affricatus, perfektum partisipp av affricare ‘gni mot’

Tyding og bruk

språklyd som er samansett av ein plosiv og ein frikativ (1 uttalt på same staden, til dømes ps i psyke
Artikkelside