Bokmålsordboka
spirant
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en spirant | spiranten | spiranter | spirantene |
Opphav
fra latin av spirare ‘ånde’Betydning og bruk
språklyd som dannes ved trang passasje for luftstrøm, frikativ
Eksempel
- ‘f’ og ‘s’ er spiranter