Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 9 oppslagsord

fråvære, fråvær

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å ikkje vere til stades eller møte opp;
Døme
  • eit fråvære på 10 %;
  • det er stort fråvære i klassa

Faste uttrykk

  • glimre med sitt fråvær
    utmerkje seg ved ikkje å vere til stades

glimre

glimra

verb

Opphav

samanheng med glime (2

Tyding og bruk

  1. kaste skinande glans;
    skine sterkt;
  2. merkje seg ut;
    briljere, imponere
    Døme
    • glimre med kunnskapane sine

Faste uttrykk

  • det er ikkje gull alt som glimrar
    ein må ikkje døme berre ut frå eit fint ytre;
    ikkje alt som ser fint ut, er verdifullt
  • glimre med sitt fråvær
    utmerkje seg ved ikkje å vere til stades

eintydnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere eintydig;
fråvær av tvil;
Døme
  • mangel på eintydnad

fråværegrunn, fråværsgrunn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

grunn, årsak til fråvær

fråværeprotokoll, fråværsprotokoll

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

protokoll over skuleelevar sitt fråvær

maksgrense

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

grense (1, 3) som ikkje skal overskridast
Døme
  • setje ei maksgrense for fråvær;
  • han ville ha ned maksgrensa for bompengepasseringar

sjukefråvær, sjukefråvære

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fråvær frå arbeid fordi ein er sjuk
Døme
  • farlege arbeidsplassar gjev stort sjukefråvær

skoft

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå nederlandsk eller lågtysk ‘arbeidsøkt, kvilestund mellom to økter’

Tyding og bruk

det å skofte;
fråvær
Døme
  • ha lite skoft siste året

mannefall

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det at folk fell (på slagmarka);
    Døme
    • det var stort mannefall i krigen
  2. det å mislykkast;
    fråfall, fråvær
    Døme
    • det var stort mannefall på landsmøtet;
    • mannefall i hopprennet