Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

forvitring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • mildvær har bidratt til raskere forvitring av fjellet
  2. Eksempel
    • forvitring av det norske shipping miljøet;
    • oppsplitting og forvitring av kompetanse og verdier

tidens tann

Betydning og bruk

tidens langsomme, ubønnhørlige, oppløsende kraft; forvitring;
Se: tann

ur 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt urð

Betydning og bruk

haug, skråning av større og mindre steiner (fra isbreer eller senere forvitring og ras)
Eksempel
  • steinur

tann

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt tǫnn

Betydning og bruk

  1. bite- og tyggeredskap som er dannet av hardt hudvev festet (til kjevene) i munnen på virveldyr
    Eksempel
    • trekke, slå ut, felle en tann;
    • hakke tenner av kulde, redsel
  2. (tannlignende) framspring på tannhjul, tannstang eller på eggen til et skjæreverktøy
    Eksempel
    • tennene på en sag

Faste uttrykk

  • føle noen på tennene
    (egentlig om hester for å fastslå alderen) undersøke, kartlegge en annen parts styrke, hensikter eller lignende
  • rustet til tennene
    (egentlig om tungt væpnet kriger) være svært godt rustet
  • tidens tann
    tidens langsomme, ubønnhørlige, oppløsende kraft; forvitring
  • vise tenner
    vise at en er sint; ta igjen

erosjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av erodere

Betydning og bruk

  1. prosess der vann, is, vind eller lignende tærer på eller bryter ned jordoverflaten og fører med seg det avslitte materialet;
    jamfør forvitring
    Eksempel
    • økt erosjon i kystområdene;
    • større vannføring i elvene kan føre til kraftigere erosjon
  2. gradvis nedbryting av tann, vev eller lignende ved kjemisk eller fysisk påvirkning
    Eksempel
    • dental erosjon
  3. gradvis nedbryting av metall ved mekanisk påvirkning av strømmende væsker eller gasser, forurensning eller lignende

Nynorskordboka 3 oppslagsord

forvitring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å forvitre (1);
    smuldring, erosjon (1)
    Døme
    • forvitringa har spissa fjella
  2. Døme
    • ei forvitring av velferdssamfunnet;
    • forvitringa av passasjergrunnlaget

ur 1, urd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt urð

Tyding og bruk

(skrått) lende dekt med (store) steinar (frå isbrear eller seinare forvitring og ras)
Døme
  • steinur;
  • hamne i ura

erosjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av erodere

Tyding og bruk

  1. prosess der vatn, is, vind eller liknande tærer på eller bryt ned jordoverflata og fører med seg det avslitne materialet;
    jamfør forvitring
    Døme
    • plante tre for å motverke erosjon;
    • området er sterkt utsett for erosjon
  2. gradvis sliting eller nedbryting av tann, vev eller liknande ved kjemisk eller fysisk påverknad
    Døme
    • dental erosjon
  3. gradvis sliting eller nedbryting av metall ved mekanisk påverknad av strøymande væsker eller gassar, forureining eller liknande