Avansert søk

19 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

fortau

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ‘tråkk, opptråkket plass (foran huset)'

Betydning og bruk

gangvei langs kjørebanen i en gate
Eksempel
  • gå på fortauet

steinsette

verb

Betydning og bruk

dekke overflate med stein
Eksempel
  • steinsette en grøft;
  • en del av bekken skal steinsettes
  • brukt som adjektiv:
    • steinsatte fortau;
    • smale, steinsatte gater

sublimere

verb

Opphav

fra latin ‘løfte opp’

Betydning og bruk

  1. om fast stoff: gå direkte over til damp
    Eksempel
    • glatt is på fortau kan sublimere
  2. overføre fast stoff direkte til damp
  3. i psykologi: omdirigere (fortrengt) drift (3) ved å la den få utløsning i åndsarbeid, kunstnerisk skaperdrift eller lignende

fortauskant

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kant eller avgrensning av fortau mot veibane, sykkelsti eller lignende

hydrant

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; fra latin

Betydning og bruk

innretning der brannslanger kan koples til hovedvannledningen, ofte plassert på et fortau

rennestein

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. renne i gate mellom kjørebane og fortau, til avløp for regn- eller spillvann
  2. i overført betydning: forhold eller livsførsel preget av fornedrelse og uverdige kår
    Eksempel
    • havne i rennesteinen

veibane, vegbane

substantiv hankjønn

Opphav

av bane (1 (I,1)

Betydning og bruk

kjørebane, fortau og skulder (3), veibredde

asfaltere

verb

Uttale

asfalteˊre

Betydning og bruk

legge asfalt;
dekke til med asfalt
Eksempel
  • asfalterte fortau;
  • asfaltere alle veiene i kommunen

nivåforskjell

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. forskjell i nivå (1)
    Eksempel
    • nivåforskjeller mellom fortau, vei og midtrabatt
  2. forskjell i nivå (2)
    Eksempel
    • det er stor nivåforskjell på de to håndballagene

hålket, hålkete

adjektiv

Betydning og bruk

glatt av hålke
Eksempel
  • et hålkete fortau

Nynorskordboka 9 oppslagsord

fortau

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ‘opptrakka plass framfor hus’

Tyding og bruk

gangveg langs køyrebana i ei gate
Døme
  • gå på fortauet

veg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vegr

Tyding og bruk

  1. tilreidd (smal) strekning i landskapet der ein kan gå, sykle og køyre;
    forkorta v.
    Døme
    • byggje veg;
    • offentleg veg;
    • krysse vegen;
    • vegen mellom Bergen og Voss;
    • byggjefelt med veg, vatn og kloakk
  2. køyrebane, til skilnad frå fortau, vegskulder eller liknande
    Døme
    • gå over vegen;
    • hjorten hoppa rett ut i vegen
  3. Døme
    • sjå vegane etter kyrne i åkeren
  4. lage eller rydde opning eller passasje
    Døme
    • brøyte seg veg til baren;
    • løvetanna sprengjer seg veg gjennom asfalten;
    • av vegen!
  5. rute eller strekning frå ein stad til ein annan;
    Døme
    • det er trafikk berre ein veg i denne gata;
    • ta same vegen;
    • finne rette vegen;
    • leggje vegen om postkontoret
  6. Døme
    • ha lang veg heim;
    • sjå nokon på lang veg
  7. rørsle eller gang mot eit mål;
    reise
    Døme
    • det bar i veg;
    • vi er på veg heim;
    • følgje eit stykke på veg
  8. i overført tyding: forløp eller måte å handle på for å nå eit mål;
    Døme
    • gå vegen om departementet med ei sak;
    • vegen til varig fred;
    • nye vegar i politikken
  9. brukt som etterledd i samansetningar som uttrykkjer måte;
    i ord som kledeveg og matveg
  10. brukt som etterledd i samansetningar om gang eller kanal i levande organismar;
    i ord som luftveg (1) og urinveg

Faste uttrykk

  • alle vegar fører til Rom
    det er mange måtar å nå eit mål på
  • berre tida og vegen
    ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
    • skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
  • gjere/lage veg i vellinga
    gjere noko raskt og effektivt;
    få fart i ting
  • gå i veg med
    starte på;
    begynne med
    • gå i veg med store og kostesame prosjekt
  • gå sin veg
    gå vekk
  • gå sine eigne vegar
    vere sjølvstendig
  • gå vegen
    gå slik ein ynskjer;
    lukkast
    • alt går vegen for fotballaget no
  • i veg
    • av garde;
      av stad
      • dei la i veg;
      • dei tok i veg
    • utan stopp;
      uhemma
      • ho skreiv i veg;
      • han snakka i veg, utan stopp
  • i vegen
    • på ein stad som stengjer eller er til hinder for noko eller nokon;
      til hinder
      • barna var i vegen uansett kvar han snudde seg;
      • fattigdomen står i vegen for utvikling;
      • slepet på kjolen er i vegen
    • brukt for å uttrykke vanskar, utfordringar eller liknande
      • sjukdomen kom i vegen for draumane hans;
      • alt arbeidet kjem i vegen for familielivet
    • brukt for å uttrykke at noko er gale eller eit problem
      • det er noko i vegen med bilen, han vil ikkje starte;
      • kva er i vegen med deg?
      • det er ikkje noko i vegen med rytmesansen hans
  • ikkje gå av vegen for
    ikkje ha motforestillingar mot noko
    • han går ikkje av vegen for å tuske til seg noko ekstra
  • ikkje kome nokon veg
    stå fast;
    mislukkast
  • ikkje vere av vegen
    ha noko for seg;
    vere bra
  • leggje hindringar i vegen
    skape problem;
    skape motstand (1)
    • leggje hindringar i vegen for byutviklinga;
    • regelverket la mange hindringar i vegen for prosjektet
  • på god veg
    i ferd med å bli
    • ho er på god vei til å bli ein av våre beste diktarar
  • på lang veg
    på stor avstand;
    i stor omkrets;
    på langan lei
    • ho høyrde festen på lang veg
  • på veg
    • på ferd;
      på reise til
      • kor er du på veg?
      • han var på veg til skulen da eg ringte
    • i ferd med (å gjere eller bli) noko
      • paret er på veg til å skilje lag;
      • eg var på veg til å slå av lyset;
      • ho er på veg til å bli frisk
    • brukt for å uttrykkje kor langt ei kvinne er komen i svangerskapet
      • ho er fem månadar på veg;
      • kor langt på veg er du?
  • rydde av vegen
    • drepe nokon
      • diktatoren rydda dei politiske motstandarane av vegen
    • fjerne heilt
      • alle usemjene er rydda av vegen;
      • testamentet rydda all tvil av vegen
  • skaffe til vegar
    få tak i
    • skaffe til vegar kapital
  • ta på veg
    bli sint;
    fare opp
    • ikkje ta slik på veg for småting
  • vegs ende
    slutten, målet
    • kome til vegs ende;
    • verksemda er ved vegs ende

steinsetje, steinsette

steinsetja, steinsetta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

dekkje overflate med stein
Døme
  • steinsetje eit fortau;
  • steinsetje ei grøft
  • brukt som adjektiv:
    • ein steinsett fjellveg;
    • den steinsette moloen

fortauskant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kant eller avgrensing av fortau mot vegbane, sykkelsti eller liknande

bankett 2

substantiv hankjønn

Uttale

banketˊt

Opphav

av fransk banquette ‘gangveg, fortau’; same opphav som bankett (1

Tyding og bruk

parti av vegbana som ligg utanfor køyrebana, til bruk som gangveg, naudparkering og brøytt snø;
Døme
  • etablere ein bankett som naudfortau i tunnelen

asfaltere

asfaltera

verb

Uttale

asfalteˊre

Tyding og bruk

leggje asfalt på (gate, veg eller liknande);
dekkje til med asfalt
Døme
  • asfaltert fortau;
  • asfaltere alle vegane i kommunen

hydrant

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; frå latin

Tyding og bruk

innretning til å kople brannslange til vassleidning med, ofte plassert på eit fortau

hålkete

adjektiv

Tyding og bruk

dekt av islag;
glatt av hålke
Døme
  • eit hålkete fortau

rennestein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. renne i gate mellom køyrebane og fortau, til avløp for regn- eller spillvatn
  2. i overført tyding: tilhøve eller livsførsel prega av fornedring og uverdige kår
    Døme
    • hamne i rennesteinen